Supernytt: Slik lages nyheter for barn

(Artikkelen er fra 2015) Tone Rekdal Sperre er programleder ved Supernytt. Hun mener at det er viktig å gi håp når hun snakker om de «tøffe» sakene:

– Her gjelder det å være ærlig, nøktern og sparsom med detaljer. Vi er varsom med bildebruk, spesielt fra katastrofer og krig. Finnes det noe positivt å ta tak i så er det med på å vekke håp. Av og til får vi store saker i hendene som vi ikke kan unngå å fortelle om. Det kan være alvorlige hendelser som får egne ekstrasendinger i samtlige nyhetskanaler og nettaviser. Som for eksempel ved terroren i Paris. Men det er også mange saker vi vurderer nøye på om de hører hjemme i dagens sending eller ei. Kanskje er det best å vente en dag eller to til vi vet mer, slik at vi kan forklare hendelsen på en enda bedre og mer oversiktlig måte.

For å tilpasse nyheter til barna, ja da må flere hensyn til, forteller redaksjonsleder Frank Sivertsen:

– Forskjellen er først og fremst at vi bruker et enklere språk, gir barn en stemme og vi forsøker å dempe frykten. Barn vil se barn snakke, og det prøver vi å gi dem hos oss. I tillegg er bruken av enkle ord og uttrykk helt sentralt. Det er også viktig for oss å dempe frykten. Når vi omtaler flyulykker er vi for eksempel nøye med å si at dette skjer veldig sjelden og at barna kan snakke med en voksen dersom de er redde.

Hvorfor ha egne nyheter for barn?

Sivertsen mener at Supernytt er nødvendig da barn uansett får med seg nyheter på nett og andre steder. Derfor trenger de å få forklart hendelsene på en måte som gjør at de forstår. Det er generelt viktig at barna følger med på nyheter og de er jo opptatt av dette:

– Vi baserer oss på det nyhetsbildet som reflekteres i norske medier og tar spesielt opp saker som angår og har stor relevans for barn. I tillegg velger vi saker som bare denne målgruppen er opptatt av, som Justin Bieber, One Direction, dyr i alle varianter og bruken av sosiale medier. Vi prøver å følge med på hva barn er opptatt av.

Tone Rekdal Sperre sier at det er meningsfylt for henne å formidle nyheter til barna:

– De er storkonsumenter av nyheter og barna får med seg mye mer enn vi tror. Men nettaviser og ordinære nyhetssendinger på tv og radio er ikke laget for barn. Bildene kan være sterke og ordbruken vanskelig. Mye av det som blir servert kan både være vondt og skremmende.

– Med Supernytt ønsker vi å dempe frykt. Det gjør vi ved å forklare det som skjer på en måte og på et språk som barn kan forstå. Vår oppgave er ikke å være først ute med det nyeste. Vi skal forklare, rydde i begreper og sette ting i sammenheng. Vi ønsker også å gi barna innsikt slik at de selv kan forstå mer av samfunnet de lever i. Jeg tror at dette er med på å skape engasjement blant de unge. Ved å lage nyheter for barn bygger man på en måte demokrati nedenfra.

Men er det noen nyheter barna ikke bør bli utsatt for? Redaksjonssjefen er mer opptatt av en balanse i hva som kommer på agendaen:

– Alle nyheter kan i prinsippet lages på en måte som gjør den relevant for barn, men det betyr ikke at vi nødvendigvis gjør det. Det er for tiden mye terror i verden. Terror i København og Paris må med, men hvor mye og hvor ofte, det diskuteres nøye. Terror i andre deler av verden er vi mer forsiktige med. Ikke fordi det ikke er viktig eller relevant, men vi prøver å finne den riktige balansen. Migranter som dør i Middelhavet på vei til Europa, kan også være en nyhetssak hos oss, men ikke hver gang.

Programlederen deler også sine tanker om hvilke saker hun liker best å formidle:

– Det er vanskelig å svare på. Vi lager så mye forskjellig. Alt fra kuriosa til å forklare hva seksuelle overgrep er. Miksen er veldig viktig for å gjøre sendingen aktuell og viktig, men også litt kul. Jeg liker best å lage saker som angår barns hverdag. Akkurat nå jobber jeg med et lengre prosjekt som handler om det å være flyktning i Norge, sier Sperre.

Hvem jobber i Supernytt?

Supernytt består av ni journalister, en vaktsjef, en produksjonsleder som har ansvar for økonomi og registrering og en redaksjonsleder, opplyser Sivertsen. Én journalist lager kun nyheter for Instagram og Snapchat. Tre journalister bytter på å være programledere og lage reportasjer til tv og nett. Resten av journalistene lager reportasjer til tv og nett, og alle journalistene filmer og redigerer selv.

Tone Rekdal er selv mor og forteller at hun ble helt henrykt når NRK først skulle lage egne nyheter for barn:

– Jeg husker selv hvilke fantasier jeg skapte fra bruddstykker jeg fikk med meg av Dagsrevyen i barndommen. Jeg var blant annet livredd for Boris Jeltsin, som hadde atombomber han kunne sprenge når som helst ved å trykke på en rød knapp i stresskofferten sin.

– Det at det nå skulle lages et eget nyhetsprogram som skulle være med å trygge barna i den enorme informasjonsflyten vi har i dag, så jeg på både som viktig og ikke minst meningsfylt. Når man søker på en jobb sier man ofte at stillingsannonsen har navnet sitt på seg. Mitt stod i blokkbokstaver denne gangen. Jeg hadde så lyst på jobben at jeg nesten tok til tårene under intervjuet. Fem år er gått, jeg har vært med Supernytt siden starten, og er fortsatt like glad i jobben min. Jeg gleder meg faktisk hver eneste dag til å komme på kontoret.

Høye seertall

Redaksjonsleder kan ikke gi noen eksakte tall på hvor mange seere programmet har. Men han forteller at det daglige snittet er 32.000 barn i alderen to til elleve år som ser på Supernytt kl. 18.50. I tillegg er det flere tusen avspillinger daglig av sendingen mellom kl. 10 og 12. Sivertsen tror at dette er avspillinger i klasserom rundt omkring i Norge. Det er også noen tusen seere som ser sendingen på nett på kvelden.

Redaksjonslederen har også tips til foreldre som lurer på hvordan de skal håndtere barn og de tøffe nyhetssakene:

– Det viktigste er nok å være ærlig. Ikke lyv eller pynt for mye på virkeligheten. Si det som det er, men begrens heller hvor mange detaljer som fortelles og forsøk å få en optimistisk vri på det. Hvis det er tilfelle, fortell at slike nyhetshendelser skjer sjeldent og at det er langt fra Norge eller at mange jobber for å løse denne saken. Gi barna fakta, men også tro og håp. Kunnskap gir trygghet!

Les også

Supernytt med appen Svar-o-meter

NRK vil lære barn empati

NRK skole

Reklame i skolen – ikke til å unngå

---

Få oppdatert informasjon samt tips og råd om barns mediebruk:

Bli medlem av Barnevakten