Metroid Dread

En mystisk og livsfarlig parasitt truer universets skjebne, og den eneste som er immun, er dusørjegeren Samus Aran. Etter en reise over halve verdensrommet går ferden til planeten ZDR. Samus blir samtidig angrepet kort tid etter landing og våkner til med hukommelsestap.

Nå gjelder det å komme seg til overfalten og langs veien står en aldri så liten hær med «aliens» og uhyggelige roboter.

Spillet er todimensjonalt, altså i samme perspektiv som Super Mario-spillene. Grafikken er langt fra ensformig eller kjedelig av den grunn, og bildet bades i varierte omgivelser og detaljer i bakgrunn.

Uttrykket er rett og slett skikkelig flott å se på.

Utover det blander spillet solide kampsekvenser med plattformelementer. Her skal man bevege seg fra A til Å, kjempe mot fiender, hoppe over avsatser og vegger og skli under hindringer. Samus Aran er en aldri så liten atlet i tillegg til en svært habil soldat.

Å bevege spillfiguren er en drøm. Man kan hoppe, skli, klatre og løpe som aldri før. Samus Aran kan slå fra seg i nærkamp og har både laservåpen og raketter til hjelp når hun må angripe fra avstand.

I tillegg gjelder det å trykke angrepsknappen til riktig tid i møte med fiender slik at man kan stoppe et angrep. Utover det er det en rekke spesialangrep. Som eksempel kan man utføre et angrep mens man løper.

Spillfiguren har også sårbarheter og tåler for eksempel kulde svært dårlig. Så her må man være obs på omgivelsene sine.

Spillet dreier seg også om utforsking. På et kart kan man se hemmelige gjenstander og områder som kan være av interesse.

Det finnes også hindere som krever spesielle handlinger for at man skal komme forbi dem. Noen «klosser» og dører må man ødelegge med strålevåpen, raketter eller et ekstra kraftig energiskudd.

Fiendene varierer også. Det finnes roboter som reagerer på lyd og synsrekkevidden sin. Disse robotene er svært raske, så her gjelder det å holde seg skjult og unna robotens allfarvei. Det er kun et våpen som kan skade disse robotene, og dette er sjelden vare.

Ellers er det en god dose med andre livsformer med både større og mindre skikkelser som man må kjempe mot.

Etter hvert blir spillfiguren også stadig sterkere med oppgraderte evner.

Som eksempel kan man gjøre seg om til en rullende ball for å nå gjennom trange passasjer. Det finnes også flere typer raketter som byr på iskrefter og raketter som deler seg i flere bomber.

Samus har også bomber til hjelp, og kan klatre opp magnetiske vegger og spurte hurtig gjennom hindringer.

19 år etter at Metroid Fusion dukket opp på Game Boy Advance er enda et spill i en langtlevende serie utgitt.

Historien er ikke særlig komplisert og grafikken todimensjonal, allikevel er selve spillmekanikken god og bildet fylt med detaljer i en slags Aliens møter Robocop-opplevelse.

Fra å løpe omkring og eliminere fiender mens man utforsker labyrinter, er det også mer intense scener der man må unngå å bli oppdaget av E.M.M.I-roboter. Blir man oppdaget er man nesten sjanseløs. Dette er nervepirrende og spennende sekvenser der man må trå forsiktig.

Spillet har også kampsekvenser der man kjemper mot større lederskikkelser. Her må man være både nøye og systematisk for å overvinne fienden.

Alt i alt får man et spill som leverer god spillmekanikk, utfordringer og utforsking – samt en stil som fungerer godt i spillmediet.

Alle foto: Nintendo

Egnethet

Metroid Dread har fått PEGI angitt til 12 år og er merket med vold.

PEGI begrunner dette med (vår oversettelse fra engelsk): dette spillet har fått PEGI 12 år på grunn av moderat vold. Ikke egnet for noen under 12 år.

Videre forklare PEGI at spillet har vold som er lite realistisk. Skader som er påført vises med lysglimt og overdrevne reaksjoner. Når fantasiskapninger blir drept, forsvinner de fra skjermen øyeblikkelig. Når spilleren selv dør, går skjermen i sort og spillet starter på nytt igjen.

PEGI presiserer at filmsekvensene viser mer realistisk vold mot fantasiskapninger. Det er allikevel ikke noen form for blod eller gørr. Det er også scener med implisert vold mot spillfiguren, som at spillfiguren blir holdt ned og får et våpen rett mot visiret. Filmscenen kuttes før volden blir synlig.

I vår mening bør det også legges vekt på at perspektivet når man spiller er todimensjonalt og dermed mindre nærgående og realistisk. Samtidig er det gjennomgående en ubehagelig stemning med mystisk musikk, mørke og uhyggelige omgivelser.

Spillet har samtidig elementer som er tydelig overdrevne og med det mindre realistisk.

Vanskelighetsgrad:

0-11 år: Under anbefalt alder fra PEGI.

12-15 år: Spillet er utfordrende og man vil kunne møte motstand. Fiendene vet å kjempe imot og her gjelder det ikke alltid bare å være rask i avtrekkeren. Man må også kunne bruke et variert utvalg av våpen og hjelpemidler til å forsvare seg. Spillet har samtidig en opplæring i starten og i og med at spillet er todimensjonalt – er det også enklere å mestre spillmekanikken.

16+: Spillet vil kunne by på utfordringer også for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser