FAR: Changing Tides

FAR: Changing Tides er oppfølgeren til FAR: Lone Sails. Her skal man forsyne et skip med vind- eller dampkraft samtidig som man løser logiske hindringer som dukker opp underveis. Spillet er vakkert, byr på et nydelig lydspor og leverer et visuelt skue som imponerer.

På flere måter inviterer spillet til problemløsing, samt virkemidler som gjør at man blir revet med i en stemningsfull opplevelse.

Spillet starter med en enslig, navnløs figur som svømmer i vannet. Man vet lite om spillverdenen annet enn at den er lagt øde og oversvømt. Hele byer er forsvunnet under vann, og store strukturer og bilvrak forteller om en sivilisasjon som ikke lenger er tilstede.

Midt oppi alt dette befinner den navnløse hovedpersonen seg. Man vet ikke helt hvordan eller hvorfor, men det er noe som driver hovedpersonen ut på en reise videre.

Ikke lenge etter introduksjonen oppdager man et lite fartøy. Dette kan kjøre fremover dersom man hever seilene, og til de vindløse partiene får man etter hvert en dampmotor som bruker bensintanker og treverk som brensel.

Det er mye å holde orden på selv om fartøyet ikke er så voldsomt stort. Overalt finnes det knapper og spaker. I det ene øyeblikket må man pumpe oksygen inn i brennkammeret. Men det kan også overopphete, og da må man opp en etasje for å hente vannslangen og kjøle ned motoren.

Går man tomt for brensel må man svømme under vann eller lete rundt omkring i bygninger og vrak på jakt etter kasser, kanner og annet som kan drifte dampmotoren.

Og på taket av fartøyet har man et seil. Her må man først heise masten, dra i seilene og vende på en spake som snur hele underverket etter vindretningen. Her får man altså en aldri så liten miniopplæring i bruk av både vind- og dampkraft.

Samtidig må man passe på litt farer både her og der. En bro kan for eksempel ødelegge seilene. Ellers går gangen i spillet slik at man kjører litt, henter nye forsyninger, for så å møte på dører og hindringer av ulike slag.

Da må man som regel ut på en liten tur for å fjerne det som blokkerer veien. Deretter kan man kjøre videre.

Det er stadig et lite hav av maskiner og mekanismer som det må ordnes med for å bane vei videre. Det kan være sager, bruer, dører og porter, heiser og mer. Det tar sjelden veldig lang tid å finne ut av problematikken, men man må allikevel bruke hodet.

Det er den ene siden av spillet. Minst viktig er hvordan spillet blir presentert og opplevd. For hele spillverdenen er unik og vakker. Det er en slags ensomhet som svever over bildet, samtidig som det også er vakkert.

I det ene øyeblikket ser man fjellandskap, vann, skog og dyreliv. ikke lenge etter ser man massive byer, fabrikker og kraftig maskineri. Det hjelper også at lydsporet er helt fantastisk. Partier av spillet byr på fiolin, gitar, fløyter og mer.

Spillet byr på en reise av naturopplevelser og ensomhet. Samtidig er det alltid en driv fremover, kjipe hindringer, samtidig som løsningene dukker opp underveis.

FAR: Changing Tides er et fantastisk spill. Man får leke og utforske maskiner og mekanismer. I det ene øyeblikket starter man opp et damplokomtiv og kobler vogner, i det neste sager man tømmer, eller løfter massive porter og bruer.

For å få til dette må man gjerne ordne små enkeltdeler i et større maskineri. På den måten lærer barn og unge årsaksforhold og det å fikse prosesser, steg-for-steg.

Men det er ikke bare fiksing og triksing. For spillet byr også på lengre partier med musikk og flotte landskapsbilder. Her går man inn i et nærmest meditativt modus og nyter alt som svever forbi. Nesten som å sitte på et tog og titte ut vinduet på trær og fjell.

Det må sies at man får ikke så vanvittig mye opplæring i starten av spillet. Bortsett fra hvordan kameraet fungerer og spillfiguren beveger seg, må man finne ut av de fleste mekanismene og maskinene på egenhånd.

Men det er også spennende i seg selv. Hva skjer om man trykker på den knappen eller drar i den spaken? Det tar ikke lange tiden før man skjønner greie og blir en fullverdig kaptein både til sjøs og under havs.

Egnethet

FAR: Changing Tides har fått PEGI angitt til 3 år. Det er den laveste aldersanbefalingen, og PEGI mener derfor at dette spillet passer for alle aldre.

Allikevel påpeker PEGI at det er noen scener med storm og tsunamier, men dette er ikke fremstilt på en skummel måte.

Vanskelighetsgrad:

4-6 år: Spillet kan være noe komplisert å finne ut av for denne aldersgruppen. Det er lite opplæring, og en del logiske hindere som kan være komplisert å forstå seg på.

7-11 år: FAR: Changing Tides har få instruksjoner og minimalt med tale og tekst. Så det kan være litt forvirrende å finne ut av spillmekanikken i starten. Men når det først er på plass, er resten overkommelig. De logiske hindringene er overkommelige for denne aldersgruppen. Men man må altså finne ut av prosessen selv på grunn av fraværet av instruksjoner.

12-15 år: Mer enn et utfordrende stykke spill er FAR: Changing Tides en stemningsfull kunstopplevelse. Her kan barn og unge nyte stemningsfull musikk, flotte bilder og andre visuelle virkemidler.

16+: Spillet vil kunne by glede og utfordringer for ungdom og voksne.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser