Cities: Skylines

Spillet gjør bysimulator på en praktfull måte, og er utvilsomt et av de bedre spillene i sjangeren det siste tiåret.

Bygningene ser praktfulle og realistiske ut, samtidig som de er godt varierte. Byene man lager føles levende, og utvikleren oppmuntrer spilleren til å utforske nye deler av spillet gradvis. Alle funksjonene er ikke tilgjengelig med en gang, men når byen blir større blir nye bygninger og funksjoner tilgjengelig, som lån fra banken, budsjettering, krimnivå og så videre.

Spillet har det som kalles «achievements», men hovedutfordringen er å bygge ut byen, samt å oppnå nye bygninger som for eksempel hadron collider, Eden project og en romheis.

Det som skiller «Cities: Skylines» fra hovedkonkurrenten «SimCity» er at det ikke finnes noen tilfeldige hendelser eller katastrofer i dette spillet. Det fører til at underholdningen og utfordringen ganske enkelt består av å bygge byen.

Byggingen av byen fra bunnen av er relativt enkelt. Du konstruerer veier med enkle verktøy, legger soner for boliger og deler inn i områder for kommersiell eller industriell bruk. Du må også sørge for elektrisitet og andre ting som vann og et avløpssystem med vannledninger. Penger tjener du gjennom skatteinnkreving. Alt dette må så repeteres når nye funksjoner og bygninger blir tilgjengelige etter hvert som byen vokser.

Spillet starter med en størrelse på et fire kilometers areal, men etter hvert som spillet utvikler seg kan man kjøpe mer land. Det lengste mulige område er 36 kilometer i areal, og spillet ser like praktfullt ut uansett hvor stor byen er.

Barnevennlighet:

«Cities: Skylines» har høy vanskelighetsgrad, og mye av grunnen til dette ligger i mangelen på en god introduksjon. Man blir kastet inn i spillet, med masse verktøy som man ikke vet hvordan man skal bruke. Det er også fort gjort at man bruker alle pengene uten å tenke over at man må ha noe igjen til å betale for elektrisitet og vann og avløpssystemer.

Samtidig må mange problemer som oppstår i byen løses, som økt kriminalitet eller at strømmen går i flere områder. Her må løsninger finnes uten at man får noen forklaring på hva som gikk galt eller hvordan man skal ordne det.

Men det som er utrolig med «Cities: Skylines» er at det lar spilleren regulere og definere hvert enkelt område inviduelt. Du bare maler en del av byen med distrikt-verktøyet, slik at du gir den et navn, men du kan også gi den unike regler som obligatoriske brannvarsler, legalisering av narkotika for å redusere kriminalitet og så videre.

Spillet passer for alle aldersgrupper, men barn yngre enn tolv år kan trenge hjelp fra en voksen til å forklare spillmekanikkene, og til å løse vanskeligheter som kan oppstå. Spillet har stor pedagogisk verdi – man kan lære mye om skatt, befolkning, konstruering, og spillet lar både barn og voksne være kreative.

Vanskelighetsgrad:

3-11år: Spillet er vanskelig, men med litt hjelp fra en voksen er dette er spill barn kan lære mye av.

12+: Et utmerket og utfordrende spill til både ungdom og voksene.

Spilltrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser