Broken Spectre

(Test av spill før lansering) VR-spill: Det kan være skummelt nok å se en skrekkfilm på TV eller som dataspill på en skjerm et stykke unna sofakroken. Med VR-briller derimot økes intensiteten og innlevelsen desto flere hakk.

Broken Spectre er laget i samråd med filmskaperne av The Blair Witch Project. Og det er fort gjort å se at eplet ikke faller så veldig langt fra stammen fra skrekkfilmen.

Man tar rollen som en datter, nå voksen, på leting etter faren sin. Han har nemlig forduftet på et fjell som er beryktet for å være et forbudt og uhyggelig sted. Bestemoren til jenta kan nemlig ikke advare nok mot turer til dette området.

Og området ellers er stengt for allmenn ferdsel. Blant annet må man mer enn en gang klippe opp gjerder og piggtråd for å komme seg videre.

Stemningen starter nokså hyggelig med en liten skoglysning. Naturen er vakker og VR-teknologien kommer til sitt rette element. Man kan titte omkring, se blader svaie i vinden og løv falle ned mot bakken.

Dette spillet støtter også rene håndbevegelser uten behov for kontrollere. Relativt enkle fingerbevegelser utfører de fleste oppgavene. For eksempel at man åpner og lukker håndflaten for å vise et kompass slik at man kan forflytte seg rundt omkring i landskapet. Dette via teleportering.

Det er fort og enkelt gjort å bevege seg fra sted til sted. Ellers skal man løse logiske hindere. Inne i en campingvogn må man kanskje åpne skapdører for å finne gjenstander. Det kan være en nøkkel eller ingredienser som skal blandes riktig etter en oppskrift.

Å plukke opp gjenstander med hendene gir langt større innlevelse enn om dette hadde blitt gjort via håndkontroller og en skjerm som var plassert langt unna. Denne vinklingen via VR og måten å løse oppgaver på, fungerer helt fenomenalt for sjangeren.

Relevante gjenstander lyser også opp slik at man slipper å gå seg vill blant alt man kan røre på. Og det er kun noen gjenstander som er interaktive. De fleste tingene er livløse i rommene man befinner seg i.

Det er også noe pludder her og der ved at håndbevegelsene svikter litt. For eksempel at et bestemt type verktøy blir hengende igjen i luften, eller at programmet ikke skjønner at man forsøker å klippe opp et gjerde. Så må man rote litt og prøve på ny for at en bestemt handling skal skje.

En del av animasjonene mangler også, så man får ikke konkret klippet opp gjerdet. I stedet drar man verktøyet bort, og så klippes scenen til at gjerdet er ferdig kuttet.

Noe av magien med VR er jo nettopp hvordan man kan være interaktiv med digitale gjenstander, omtrent som om de var fysiske. Og da forsvinner litt av innlevelse og magi når en del av de rutinemessige gjøremålene klippes bort. Sannsynligvis er det langt mer krevende å animere alle disse stegene for hver enkelt handling.

De logiske hindringene kommer med jevne mellomrom. Heldigvis er de ikke vanvittig vanskelige. Fordi det er langt enklere å gå seg bort og miste retningssans i VR enn om man sitter med en skjerm et stykke foran seg.

Å lete etter fjellklatrerutstyr eller miksturer som må til for å fremkalle bilder, er artige utfordringer som må ordnes ved å titte rundt omkring i omgivelsene på jakt etter spor og hjelpemidler.

Så er det dette med skrekk-elementene. Det er vanvittig hvor mye sterkere inntrykkene blir, til tross for at grafikken er langt svakere på Oculus Quest sammenlignet med mer avanserte VR-sett.

Å plutselig se et lik forvridd foran en, en mørkelagt skog eller hodeskaller og dyrekadavre er definitivt kraftig kost.

Andre elementer treffer også godt. Som at hodelykten følger bevegelsene til spilleren, eller at man må tolke kart og veivisning for sti for å finne frem dit man skal.

Underveis kan man også trykke på magiske kuler som svever i luften for å sette i gang et minne og dialog mellom hovedpersonen og faren som man er på leting etter.

Men her er det bare å holde seg i hatten. For spillet blir bare enda mer sprøtt, forvridd og mystisk jo lengre man går inn i handlingen. Her er det mange uhyggelige vendinger i handlingen, og dette er ikke et spill som sparer på kruttet med uhyggelige momenter.

Broken Spectre gjør mye bra med VR-elementene. Å forflytte seg i landskapet fungerer smertefritt og det er artig å løse logiske hindringer ved å titte rundt i omgivelsene for å finne hjelpemidler og spor.

Noen av animasjonene er lettvinne, og man kunne ønske seg enda større interaktivitet. Andre ganger skinner dette som i de øyeblikkene man får bruke en hodelykt, klatre opp et fjell og mer.

Handlingen er passe uhyggelig og med en del elementer som er ganske så groteske. På nært hold med VR-briller, er dette langt fra enkel kost.

Egnethet

Broken Spectre har fått anbefalt aldersgrense angitt til 18 år av PEGI. Spillet er merket med ekstrem vold.

I dette spillet blir man jaktet på av monstre og opplever i tillegg scener med uhyggelig bilder som hopper mot deg. Det kan være et forvridd lik, eller en geit som man må dra løs fra et fjell, hvor man ser alle innvollene tyte ut. Dette er bare noen av eksemplene. Spillet har sterke innslag av vold.

Utviklerne påpeker også at spillet inneholder barndomstrauma og selvskading. Det er en generell uro og psykisk ubehag som går gjennom spillet.

Med VR-teknologi kommer inntrykkene nærere på enn med noen annen skjerm-teknologi. Inntrykkene kan derfor fremstå som enda sterkere enn om dette hadde blitt opplevd på en annen form for skjerm.

Merk at mange VR-sett har en aldersgrense på 13 år for bruk. Gjelder blant annet Oculus Quest 2 og PlayStation. Man kan også oppleve bevegelssyke med denne type spill.

Se våre sikkerhetstips om VR-spill før dere setter i gang. Du finner dem her.

Vanskelighetsgrad:

18+ år: Dette spillet er relativt enkelt å mestre. Styringen er passe intuitiv, men det er en del glipp her og der i animasjonene. For eksempel øyeblikk der gjøremål ikke blir utført fordi programmet ikke forstår hva man prøver å gjøre. Dette ødelegger ikke spillet, men bare stagnerer fremgangen slik at man må forsøke på ny.

Spilltrailer (18-årsgrense):

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser