Foreldre ønsker å begrense førskolebarns skjermbruk

Undersøkelse om småbarn og skjermbruk

Nesten 3.000 barnehageforeldre har deltatt i en ny undersøkelse av NLA Høgskolen, på oppdrag fra Barnevakten.

• Her er PDF av rapporten: Smaabarn-og-skjermbruk-2021-rapport
• Her er delrapport: Smaabarn-og-skjermbruk-i-koronatider

Bekymret for skjermbruken

De fleste foreldre til 4-6-åringer i Norge er positive til at barna bruker digitale skjermer, men de er  bekymret for at mye skjermbruk går ut over lek og andre aktiviteter.
 
Dette viser undersøkelsen Småbarn og skjermbruk 2021 fra stiftelsen Barnevakten.

• Fire av ti foreldre svarer at de er bekymret for at skjermen kan ha negative fysiske konsekvenser, som for eksempel at barna får for lite bevegelse, noe som kan hemme den motoriske utviklingen.
• Seks av ti foreldre etterspør mer kunnskap om effekten av skjermbruk, og mange foreldre ønsker også å forstå mer av hvordan innhold og reklame målrettes mot brukerne og dermed påvirker barna.

–Dette er viktige signaler til myndighetene våre. Her trengs mer forskning og kunnskap slik at foreldre kan få bedre hjelp til å ta kvalitative valg for barna sine, sier faglig leder i Stiftelsen Barnevakten, Kjellaug Tonheim Tønnesen.

Undersøkelsen ble utført høsten 2020 av et forskerteam knyttet til NLA Høgskolen, på oppdrag fra Barnevakten.

–Resultatene gir oss bedre innsikt i hvordan foreldre til 4-6-åringer opplever barnas skjermvaner i overgangen fra barnehage til skole, og hvordan de opplever at de samarbeider med andre foreldre og de ansatte i barnehage og skole. Det er i denne fasen barnet starter å utvikle digitale ferdigheter og en egen digital dømmekraft for å kunne ta vare på seg selv og andre på nett, sier Kjellaug Tonheim Tønnesen.

Mer læring enn lek

Svarene i undersøkelsen viser at om lag sju av ti barn er mindre enn to timer på skjerm hver dag. Over 80 prosent bruker tid på å se på TV, film, eller andre strømmetjenester.

Men det er også en stor andel foreldre som sier at barna deres bruker såkalte «lek og lær»-applikasjoner, og da gjerne spill hvor underholdning, lek og læring smelter sammen. En av to svarer at de bruker slike lærings-aplikasjoner. Det er like mange som ser på Youtube eller lignende videotjenester. Bare fire av ti barn i denne aldersgruppen spiller tradisjonelle videospill.

– Det kan virke som om en del foreldre opplever at lek og kreativitet på skjermen står i et motsetningsforhold til den såkalte frie leken. Mange uttrykker ønske om at skjermtiden skal ha en nytteverdi i den forstand at den bør inneholde elementer av læring, sier førstelektor og leder for forskerteamet, Margunn Serigstad Dahle.

Mer kontroll og kontakt

Undersøkelsen foreligger på ni ulike språk i tillegg til norsk, og gir dermed mulighet for å si noe om eventuelle forskjeller i respons, basert på valg av språkvariant. Materialet viser her en tendens til at de som ikke svarer på norsk, praktiserer mer kontroll med barnas skjermbruk enn foreldre som valgte det norske spørreskjemaet.

–Dette kan tolkes som uttrykk for at minoritetsspråklige foreldre er mer restriktive i sin regulering av barnas skjermbruk enn det vi ser blant de norskspråklige. Kulturelle forskjeller er her en mulig forklaring, sier Dahle.

Undersøkelsen viser ellers at barn med minoritetsspråklige foreldre har noe lavere tilgang til skjerm enn gjennomsnittet i undersøkelsen, og at deres foreldre gir uttrykk for større kompetansebehov i møte med skjermbruken. Det kommer blant annet frem ønske om mer kunnskap om muligheter for samhandling og samtale via skjermen.

–Det kan virke som om minoritetsforeldre i større grad er opptatt av at barna bruker skjermen som et verktøy for å ha kontakt med slekt og venner enn det som er tilfelle blant de norskspråklige, sier Dahle.

Økt skjermtid under koronaen

Undersøkelsen har også funn som viser hvordan foreldre opplevde skjermbruken til barna under koronautbruddet våren 2020. Tre av fire foreldre oppgir at barnets skjermbruk økte, og for en tredel vedvarte de endrede skjermvanene også da samfunnet åpnet opp igjen til sommeren. Undersøkelsen viser at de fleste foreldrene er negative til endringene i barnas skjermvaner.

Sju av ti foreldre som svarte på det norske spørreskjemaet svarer at barna deres brukte mest av skjermtiden til strømmetjenester som Netflix og lignende under koronautbruddet våren 2020. Mens foreldre som svarer på et annet språk enn norsk sier at barna deres brukte mest tid på samtale/kontakt med besteforeldre.

Den økte skjermtiden førte ikke til mer variasjon i skjermbruken. En samlet respondentgruppe oppgir at barna primært brukte skjermen til underholdning og kontakt, men med noe ulik vektlegging, der språklig bakgrunn synes å spille en rolle.

Fakta om undersøkelsen

Småbarn og skjermbruk er en rapport basert på foreldreundersøkelse om 4-6-åringers skjermbruk. Den ble lansert i sin helhet 9. februar 2021, mens delrapporten Småbarn og skjermbruk i koronatider ble lansert i desember 2020.

Oppdragsgiver er Barnevakten

Forskningen er utført av et forskerteam knyttet til NLA Høgskolen, ledet av førstelektor Margunn Serigstad Dahle.
Deltakerne i spørreundersøkelsen er foreldre til 4-6-åringer i de kommunale barnehagene i Bergen og Vennesla, samt i barnehager over hele landet eid av henholdsvis Espira-gruppen, Stiftelsen Kanvas og Læringsverkstedet AS.
Undersøkelsen var anonym og forelå på ni ulike språk i tillegg til norsk, med potensiale til å nå foreldre/foresatte til over 14.000 barn. Den var tilgjengelig i september 2020, og vel 20 prosent av de potensielle respondentene svarte på hele spørreundersøkelsen.

Kontaktpersoner for undersøkelsen

• Kjellaug Tonheim Tønnesen, faglig leder i Barnevakten 
– e-post: kjellaug@barnevakten.demonstrer.es
 – telefon: 47474345
• Margunn Serigstad Dahle, førstelektor ved NLA Høgskolen og leder for forskerteamet
 – E-post: margunn.dahle@nla.no
 – telefon: 98209606

Last ned undersøkelsen

• Her er PDF av rapporten: Smaabarn-og-skjermbruk-2021-rapport
• Her er delrapport: Smaabarn-og-skjermbruk-i-koronatider