Syv gode råd til deg med barn som spiller tv-spill

Pust ut, ta deg litt luft om du må, men normaliser situasjonen. Fordi «alle» barn spiller. Tall viser at 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i alderen ni til 16 år spiller tv-spill (Barn og Medier 2016). Det vil si at det er helt normalt i dag at barn liker videospill, og de aller fleste spiller i større eller mindre grad.

Samtidig betyr ikke det at det ikke er en ulikhet og barriere når det gjelder interesse og forståelse på tvers av generasjoner. Og det er kanskje ikke like enkelt å sette seg inn i akkurat hvorfor spill er så viktig for barn. Men det er kanskje greit å akseptere at voksne opplever det som mer meningsfylt å pusse opp stue og kjøkken, mens barn heller vil pusse opp slottet sitt i Minecraft?

Uansett er første råd at foreldre bør forsone seg med at det er helt normalt å ha en interesse for tv-spill i tiden vi lever i nå.

Unngå å kritisere

Dersom man stadig kommer med kommentarer som «du sitter jo bare og spiller hele tiden», eller «hvorfor er du ikke ute og leker med vennene dine i stedet?», da ligger det under at barnets interesse ikke er særlig viktig for deg som forelder. Å snakke positivt om spill er å bekrefte at det barn er opptatt av er viktig for deg. Indirekte viser man at man tar barna på alvor.

Hvis man klarer å unngå å stadig kritisere, og heller snakke positivt om tv-spill, da er også sjansen større for at man kan ta opp eventuelle problemstillinger på en god og konstruktiv måte. Da er ikke nødvendigvis barna i forsvarsposisjon med en gang, hvis man har vist en positiv interesse i forkant.

Å unngå å kritisere handler ikke om å unngå dialog og lage rammer for spillinteressen til barna.

Hold deg oppdatert

Ta det helt med ro. Du behøver ikke å sitte i timevis for å kjøre gjennom alle spilltitlene til barna for å holde deg oppdatert. På samme måte som når du spør barna om hvordan de har hatt det på skolen eller fotballtreninga, så holder det med et innblikk og noe grunnleggende kunnskap for å henge med. Man behøver ikke å vite absolutt alt om hvordan dagen deres har vært.

Dersom barna spiller et bestemt tv-spill, så finnes det flere måter å skaffe seg informasjon på, uten å måtte sette av hele kvelden. Før det første, så kan man lese en anmeldelse om spillet, og da finnes det gode nettsider som her hos oss på barnevakten.demonstrer.es, Gamer.no og Gamereactor for å nevne noen. I tillegg, i og med at alle spill først og fremst er visuelle medier, så bør man også se en kort videoanmeldelse eller i det minste en spilltrailer. Dette gir litt mer info om hva spillet egentlig handler om. Et kjapt søk på YouTube vil gi en del gode alternativer her, og blant annet IGN har mange gode videoanmeldelser.

Man kan også finne ut mer om aldersgrenser og begrunnelse for innhold på PEGI sine sider. Det er de som angir aldersanbefalinger på spill i Europa. Sist, men ikke minst, en god kilde er å spørre poden selv om hva spillet handler om og hvorfor han eller hun liker spillet. Da får man en personlig kobling til barnets interesse, og man viser at man er interessert.

Vær oppmerksom på kontaktflaten til barnet ditt

En vanlig oppfatning i dag er at foreldre må være oppmerksom på hvem barna kommuniserer med på nett. Dette er gjerne knyttet til sosiale medier, mobil og diverse nettfora. Spill er også sosialt, både på godt og vondt. Man kan samarbeide med venner i et onlinespill, men man kan også komme i kontakt med hvem som helst i verden utover det. Både voksne og barn spiller side om side.

Kommunikasjonsmulighetene blir dessuten stadig utvidet, der man kan prate sammen både med mikrofon og i ordinær chat der man skriver til hverandre. I tillegg er det enkelt å legge til venner og kommunisere i en-til-en samtaler i spill på samme måten som på sosiale medier. Avtal derfor hvem barnet skal få lov til å snakke med på nett, og vær noe oppmerksom på hvem de har i kontaktlisten sin. Det kan være helt uproblematisk å spille med fremmede i et offentlig spill, men det er noe helt annet å kommunisere i private kanaler med fremmede.

Vær litt rund i kantene når det gjelder skjermtid

Det betyr ikke at man skal være så rund i kantene at det ikke har noe å si om poden spiller i flere timer over avtalt tid. Men de fleste spill i dag baserer seg på gjøremål, fremfor tidsbunden aktivitet. Det er for eksempel utrolig kjipt å bryte av et toppoppgjør mellom Liverpool og Manchester United tre minutter før kampen er ferdig, bare fordi spilltiden er utløpt. Det samme gjelder det å måtte svikte lagkameratene sine i et onlinespill, fordi klokka runder hel og mor og far mener at det er på tide å skru av for dagen.

Da er det bedre å gi barna en buffer på å gjøre ferdig den bestemte kampen, billøpet eller runden i onlinespillet. Så får du kanskje et lykkeligere barn resten av kvelden. Samtidig kan man som foreldre kreve tillit og at barna ikke misbruker muligheten til å spille utover det dere har avtalt.

Forklar innhold, ikke bare aldersgrenser

Dersom man mener at barna skal overholde visse aldersgrenser for tv-spill, så kan det hjelpe å begrunne innholdet, og ikke bare avfeie med at begrunnelsen at barna ikke kan spille «fordi de ikke er gamle nok». Det er kjedelig å være den som ikke kan ta den mest spennende karusellen på tivoliet fordi man ikke er høy nok. De har noe med sikkerhetsinstrukser å gjøre, fare for å falle ut, og hvor intens en berg- og dalbane kan være.

Det samme gjelder med tv-spill. Aldersanbefalingene er der av en grunn. Det er i stor grad spillbransjen selv som angir aldersanbefalingene. På PEGI-merkingen kan man se begrunnelser for aldersanbefalingen, og det kan være alt fra skremmende innhold, til vold og sex.

Så se gjerne på begrunnelsene sammen med barna.

Diskuter rammer for spilling på foreldremøter, idrettslag og lignende

Det er jammen ikke lett å stå alene som forelder når poden sier at «alle andre får lov», enten det gjelder spilletid eller spilltitler. Er man for streng? Eller er man for avslappet? Det å hente inn informasjon fra andre foresatte er gull verdt for denne problemstillingen.

Det bør ikke stå noe i veien for å sende en epost til neste foreldremøte på skolen med ønske om å få satt barnas spillinteresse eller nettbruk på agendaen. Hvis barna begynner å bli store, kan det være lurt å melde saker til lærer, og at lærer presenterer dette på et foreldremøte. Da blir det lettere for foreldre å diskutere saken på likt grunnlag, og man slipper at barn i etterkant ansvarliggjøres for endringer og rammer på grunn av foreldres engasjement.

Diskusjonen bør være såpass raus og omgjengelig slik at man kanskje kan bli enig om noen felles rammer, uten at man skal detaljstyre andres oppdragelse og håndheving av regler i hjemmet.