Milo på Mars

Historie

Milo liker ikke at moren hans tvinger ham til å gjøre oppgaver hele tiden. Han må bære ut bosset hver dag, rydde rommet sitt og alltid spise opp grønnsakene sine. En kveld er Milo lei, og sier til henne at han skulle ønske at han ikke hadde noen mor.

Samme kveld kommer et romskip fra planeten Mars og bortfører moren. Marsboerne, som bor under overflaten på den røde planeten, har observert henne og funnet ut at hun er en svært god mor. Milo oppdager hva som er i ferd med å skje og sniker seg inn i romskipet – fast bestemt på å redde moren.

Fremme på Mars starter et handlingsmettet eventyr. Milo flykter fra de skumle marsboerne og møter både et annet menneske – det teknologiske geniet Gribble – og marsboerjenten Ki, som gjør opprør mot det strenge regimet ved å male flott grafitti på de grå og triste bygningene. Kampen for å befri moren blir lang og farefull, og på veien oppdager både han og marsboerne verdien av å tilhøre en familie, og at det å vise kjærlighet er det viktigste av alt.

Vurdering

”Milo på Mars” er en animasjonsfilm som er laget med såkalt ”performance capture animation”. Det vil si at skuespillernes bevegelser registreres og digitaliseres, og legges til grunn for den påfølgende animasjonen. Dette resulterer i at karakterenes utseende, bevegelser og mimikk er svært virkelighetstro, noe som skaper et spennende filmatisk uttrykk.

Historien er også spennende, men ikke spesielt god.  Milo sitt forhold til moren er i overkant følelsesladet og søtladent. Intensjonen fra filmskaperne er god – de formidler tydelig at selv om Milo opplever moren som streng, så oppdrar hun ham på denne måten for å gjøre ham til et godt menneske. Milo lærer også at moren elsker ham, og at han elsker henne, selv om han ofte har følt seg urettferdig behandlet. Dessverre overdriver filmskaperne det sentimentale aspektet ved historien, og mot slutten av filmen tar det helt av. Barn kan nok lære noe, men formidlingen er langt fra elegant.

I tillegg oppleves deler av tematikken som utdatert. Marsboerne lever i et kommunistaktig terrorvelde med en streng diktator. Alle klær og bygninger er grå og triste, og innbyggerne blir undertrykt gjennom trusler og løgner. I motsetning til dette står rebellen Ki, som gjør opprør ved å spre fargerik grafitti. Slike metaforer er blitt brukt et utall ganger, og oppleves som altfor enkelt og klisjépreget. Det kan nok fungere på et ungt publikum, men de fortjener å bli tatt på alvor og få en bedre og mer nytenkende beskrivelse.

For øvrig er filmen fartsfylt og handlingsmettet, og har ikke et kjedelig øyeblikk. Som ren underholdning vil nok ikke filmen skuffe et ungt publikum, selv om all sentimentaliteten legger en demper på fornøyelsen.

Egnethet

”Milo på Mars” foregår i et mørkt og dystert univers, og inneholder flere skumle og triste scener. I tillegg handler filmen om faren for å miste sine foreldre for alltid, samt lignende tematikk som kan virke urovekkende på barn. Av den grunn anbefaler vi på det sterkeste at ingen barn yngre enn aldersgrensen på syv år får lov til å se filmen. Også barn i syv- og åtteårsalderen vil nok sette pris på å ha en voksen ved siden av seg under de triste og skumle scenene. Av den grunn er det synd å si at mange voksne nok vil angre på at de gikk med på å se filmen.

Konklusjon

Filmen mener godt, både når det gjelder budskap og underholdning, men resultatet er ikke av de mest vellykkede.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Gjennomgående mørk og truende stemning gjør at filmen får 7-årsgrense. Filmens begynnelse er særlig dramatisk og derfor frarådes filmen barn under 7 år.

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=yBFUAW6jC_M