Gnomeo og Julie

Handling

I Veronagaten ligger to hus tett i tett, bebodd av Capulet og Montague. Høres det kjent ut? Det er ikke få varianter av den klassiske historien om Romeo og Julie som har fått utspille seg på lerret og scene. Mest kjent er kanskje West Side Story. Nå skal også barna få bli kjent med kjærlighetens kraft – gjennom hagegnomer. For i den ene hagen bor de røde, og i den andre bor de blå. Når menneskene ser dem, fremstår de som døde pyntegjenstander. Men så snart de snur ryggen til, blir det liv mellom buskene. Kun et gjerde skiller de røde og de blå, og det gir dem anledning til å legge finurlige planer om konkurranser og hevnaksjoner og å dikte historier om hverandre. Så langt er det gått, at familiene blir oppdratt i direkte hat til hverandre. Men som i så mange historier kommer redningen gjennom ungdommen: den blå Gnomeo og den røde Julie møtes ved en tilfeldighet og faller pladask for hverandre. Hvordan skal det gå – får de være sammen? Hadde den opprinnelige Romeo og Julie hatt like stor støtte som Gnomeo og Julie har, kunne Shakespeare aldri endt stykket slik. For de får klar beskjed fra en rosa hageflamingo: Ikke la andres hat komme i veien for kjærligheten.

Det må uungåelig bli en konfrontasjon mellom de røde og de blå når sannheten kommer for en dag. Og når hagegnomer av keramikk blir sinna, da er det virkelig fare på ferde. Dermed finnes noen scener ved filmens slutt som er relativt actionfylte, og vi forledes til å tro at det går hardt ut over hovedpersonene. Men et ekte familieeventyr kan selvsagt ikke ende slik, kan det vel?

Vurdering

Det er to spørsmål som melder seg raskt. Hvor godt kjenner egentlig urbane barn til gammeldagse hagegnomer og klarer å relatere seg til dem? Det andre, som ringer høyere, er hvordan løsningen på en  kjærlighetshistorie med et så grusomt utfall  faller i smak hos små barn. Men Disney klarer å vri seg unna begge deler, gnomene reddes av nydelig og detaljrik grafikk, og dramatikken ved kjærligheten tones kraftig ned. Dermed er det egentlig ikke mye igjen av Shakespeares drama, en historie om to som må overvinne omgivelsene for å få hverandre er tross alt ikke så unik.

Det er mye som taler til filmens fordel, som nevnt er grafikken blant dem. Ikke fordi 3D-effekten blir utnyttet noe som helst, men på grunn av den lekne kontrasten mellom de stive keramikkfigurene og de utrolige hageomgivelsene. Filmen fungerer også som en ren salgsplakat for Elton John-slagere, men det står ikke veien for at musikken tjener filmen veldig, veldig bra. Bakdelen er dialogen. Filmen er ikke særlig morsom, den er hyggelig og til tider spennende, men mye forsvinner i oversettelsen. Det er nesten utrolig at man behøvde ni manusforfattere til dette opplegget.

Egnethet

Filmen er tillatt for alle, og egner seg for de aller fleste. Det kan bli dramatisk en periode, når hele gnomeverdenen står i fare for å bli utslettet av et monster av en gressklipper. Det kan være greit å være oppmerksom på i forhold til de yngste seerne. Men filmen gir også et godt utgangspunkt for å ta opp tema som kjærlighetens makt og hvor destruktivt hat kan være.

Konklusjon

Gnomeo og Julie er en film midt på treet, verken mer eller mindre. Det er lett å sammenligne den med Toy Story og Shrek-filmene, rett og slett fordi det finnes så mange likhetstrekk. I det selskapet faller den gjennom. Men samtidig er den ikke dårlig – den er bare midt på treet.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen inneholder ingen scener som antas å kunne virke skadelig på de yngste. Den blir derfor tillatt for alle.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser