Dataspill skaper gode problemløsere

Skjermer lyses opp av en hel verden av animerte figurer og lydeffekter. Det er ikke vanskelig å forstå hvorfor spill er så spennende for mange barn og unge. Men spill byr på så mye mer enn bare tidsfordriv og underholdning, ifølge Vibeke Guttormsgaard, som er seniorrådgiver ved Senter for IKT i utdanningen.

Hun jobber aktivt med hvordan dataspill og koding kan brukes i skolen. Guttormsgaard mener at spill er et ypperlig medium som øver opp barn til å bli gode problemløsere.

Skaper motivasjon

– Gode, engasjerende dataspill er bygget opp slik at man hele tiden møter nye utfordringer som skal løses. Disse ligger allikevel på et nivå som kan mestres. Man starter spillet med elementære evner, så må man finne redskaper, utforske og lære å håndtere utstyr og verktøy. Etter å ha øvd nok i spillet, klarer man å løse utfordringen, sier Guttormsgaard.

Barn blir motiverte av å spille dataspill fordi det de lærer skal brukes der og da, sier seniorrådgiveren. Og når en utfordring er løst kommer et neste problem som er litt vanskeligere å komme seg forbi. Men barna beholder motivasjonen nettopp fordi de stadig opplever fremgang i spillet.

– Det som var vanskelig i starten virker kjempeenkelt senere i spillet. Barna ser altså en stadig utvikling og mestring. Det er mye tankearbeid involvert i spill. Barn legger til nye strategier for å løse kommende problemer. De lærer seg koder og tilegner seg egenskaper og erfaringer som tas med videre. Og mestringen blir kumulativ – man setter sammen tidligere mestring med ny mestring i spillet. Her er det mange motivasjonsfaktorer som holder barna gående, sier Guttormsgaard.

Lov å gjøre feil

I hverdagen utenfor spillet og på skolebenken kan det være vondt å tråkke feil, sier seniorrådgiveren. Men i spillverdenen er det trygge rammer for å prøve og feile.

– Du går på trynet om og om igjen, og det er helt greit. I spillet så mister man ting man har samlet og man mister liv. Men så reiser du deg opp når du feiler og får det bedre til neste gang. Etter nok øving klarer du det til slutt. Det ligger et løfte i spillet om at du skal få det til. Det er en slags gjensidig kontrakt mellom deg og spillet. «Du må bare jobbe hardt og prøve nok». Dette er en sitasjon som ikke er like synlig eller like enkel å få til i skolen eller hverdagen ellers. Men det er viktig å lære seg at det er lov til å gjøre feil, sier Guttormsgaard.

Barn kan dessuten tilegne seg sosiale spilleregler gjennom dataspill. De er i stadig interaksjon med andre på internett, og da er det en rekke sosiale regler å forholde seg til, sier seniorrådgiveren. Det kan være egne normer og retningslinjer som spillerne blir enige om, både skrevne og uskrevne.

Spillerne kan også drive selvjustis når noen ikke overholder disse reglene, for eksempel hvis de går til angrep på egne lagkamerater eller stjeler fra hverandre. Da settes det i gang ulike sanksjoner mot spillerne. I verste fall blir de kastet ut av spillet eller laget sitt.

Blir gode i språk

Man lærer å samarbeide når man spiller dataspill, sier Guttormsgaard. Blant annet i strategispill og ulike lagspill må man jobbe som en gruppe for å nå ulike mål. Samarbeid krever språk, og det å spille med andre på internett gir derfor gode muligheter for å lære seg språk.

– Man har bruk for språket der og da, og det gjør språkinnlæringen langt mer motiverende. De fleste spill er i utgangspunktet på engelsk, og man spiller med andre fra hele verden. Da trenger barna språket, og det er motiverende å lære seg noe de ser nytteverdien av. Mange kommuniserer også med mikrofon og headsett. De snakker og legger opp strategier sammen. Dette kan være barn og unge som i utgangspunktet ikke var komfortable med å snakke fremmedspråk. Allikevel behøver de språket i spillet. Det å gjøre det bra på en slik arena er viktigere enn usikkerheten, sier seniorrådgiveren.

Avhengig av type spill og hvordan det brukes kan barn lære omtrent alt, sier Guttormsgaard. Det kan være motoriske ferdigheter som øves opp med øye-hånd-koordinasjon, reaksjonsevne, språk, samarbeid, logisk tenking – det å bryte ned et problem og løse det systematisk, og mye mer. Det handler dessuten om å øke evnen til kreativitet, og som nevnt tidligere, å kunne finne løsninger på problemer og utfordringer.

Skal ende med et resultat

Dataspill behøver ikke å være satt i en skolesammenheng for å gi læring, sier seniorrådgiveren. Barn lærer også når de spiller på fritiden, for eksempel dette med problemløsing kan de lære uavhengig av hvilken kontekst de spiller i. Men hvis barna skal lære mer innen et bestemt fagområde, da bør det settes inn i en pedagogisk sammenheng.

– Læreren må ta utgangspunkt i kompetansemålene elevene skal nå, og så velge riktig spill ut ifra det. Læreren bør ha en viss kjennskap til aktuelle dataspill, men behøver ikke være noen ekspert. Det går an å få innspill fra andre. På våre nettsider deles det læringsopplegg som lærere har prøvd ut og laget selv.

På samme måte som man skulle tatt i bruk en bok eller en annen læringsressurs, så må man kjenne til verket, sier Guttormsgaard. Man kan gjerne la elever by på sin kunnskap – mange er eksperter på spillmekanikk, samtidig som læreren er ekspert på faget.

– Så må læreren lage en plan for hvordan spillet skal brukes i klasserommet. Tenk omfang. Skal man spille sammen på en skjerm, eller skal alle ha sin egen datamaskin? Hvor lenge skal et slikt prosjekt vare? Skal det dekke et eller flere fag? Skal det vare i én skoletime eller flere skoleår? En skole i Trondheim brukte Minecraft for å jobbe med matematikk gjennom hele skoleåret. Det handler om å tenke på samme måte som med andre læringsressurser, sier seniorrådgiveren.

– Dessuten er det viktig å sette elevene inn i riktig modus. «Dette gjør vi for å lære og ikke bare for å ha det gøy.» Som med alt annet i skolen skal det også ende opp i et resultat som skal leveres og vurderes på et eller annet vis. Så man må tenke seg frem til hvordan dette skal gjøres i praksis.

Gir eierskap

Hva må til for at et spill skal bidra til læring? Noen spill er mer opplagte som eksempler enn andre, sier seniorrådgiveren. Samtidig er det i større grad avhengig av hvordan læreren bruker spillet enn spillet i seg selv.

– En lærer baserte undervisningsopplegget sitt på Temple Run, som er et relativt enkelt spill der man løper og unngår hindringer. Læreren valgte å bruke dette spillet på barnetrinnet for å motivere elevene til skriving. Så her lå ikke læringen direkte i spillet, men engasjementet som ble trukket med videre. Barna følte et eierskap til spillet sitt, og så hadde de et ønske om å åpne opp og fortelle om sin opplevelse. Man kan altså ta et hvilket som helst spill og bygge ut læringsmuligheter på den måten, avslutter Guttormsgaard.

Senter for IKT i utdanningen jobber med ulike tjenester, prosjekter og ressurser som skal øke kvaliteten i utdanningen og gi bedre læringsutbytte og læringsstrategier for barn i barnehagen, elever i grunnopplæringen og studenter i lærer- og barnehageutdanningen. Du finner nyttige læringsopplegg knyttet til dataspill på iktipraksis.no.