Hvor tidlig bør barn få bruke sosiale medier?

To hovedretninger innen forskningsmiljøene oppsummeres av Paula Bleckmann med en todelt modell, Early High Touch versus Early High Tech (Bleckmann, 2018).

Hun prøver samtidig å forene disse to modellene for å vise hvordan barn kan utvikle både kritisk tenkning og digital dømmekraft ved en balansert tilnærming til bruk av teknologi gjennom oppveksten.

De to motsetningene i begrepene Early High Touch og Early High Tech bygger på premisset om at risikoen som barn utsettes for gjennom digitale medier, er vesentlig og påvirker både mental og fysisk helse (Mößle, 2012; Die Drogenbeauftragte der Bundes regierung, 2017).

Barn trenger fysisk voksen tilstedeværelse: Early High Touch

Basert på nevrologi og utviklingspsykologi kan man argumentere for at for lite og ensidig stimulering av sanseapparatet og motorikken er dårlig for hjernens utvikling.

I tillegg stimulerer digitale medier basale belønningssystemer i hjernen, ikke kognitive ferdigheter som kritisk tenkning (Alter, 2017).

Barn som vokser opp med lite voksen-kontakt og få rammer har gjerne mer tilgang til digitale medier enn andre barn (flere skjermer i huset, mer ukontrollert bruk, mindre oppfølging av foreldre, mer problematisk innhold) og blir derfor enda mer utsatt for feil stimulering, enn barn som vokser opp i trygge rammer.

For å kompensere for dette burde opplæringen ifølge modellen Early High Touch kompensere for mediebruken, ikke forsterke den (Bleckmann, 2018).

Fysisk sosial kontakt, sansning og så videre i den fysiske verden bør være i fokus (mye berøring, high touch). Foreldre bør oppfordres til å begrense skjermbruk, og opplæring i digitale medier bør først tilbys mot slutten av grunnskolen.

Denne modellen vektlegger med andre ord potensielle skadevirkninger og løser dette med å foreslå skjerming av barn fra digitale medier.

Barn trenger tidlig å trene på digital teknologi: Early High Tech


Den andre modellen, Early High Tech, tar utgangspunkt i at fordelene med digitale medier veier tyngre enn ulempene, og at lærere har en særlig viktig rolle i å lære barn å bruke digitale medier godt (Bleckmann, 2018).

Mange foreldre kan ikke lære barna sine å bli digitalt kyndige, dette gjelder særlig foreldre til barn i sårbare situasjoner, som kanskje bare kan lære barna å være passive brukere, i verste fall la barna bli avhengige.

Derfor skal opplæringen hjelpe barn å bruke digitale medier på en trygg og god måte. Med andre ord vektlegges fordelene med digitale medier, og tilvenning fra lav alder anbefales.

Norske myndigheter har lagt til grunn Early High Tech-modellen i strategiene for opplæringen i norske barnehager og skoler.

Finnes det en middelvei?

Begge modellene finner støtte i forskning, samtidig som de gir vidt forskjellige bud på når og hvordan barn blir «myndige» til å bruke digitale medier, mediemyndige.

Paula Bleckmann definerer mediemyndighet som en persons evne til selv å bestemme hvor lenge, på hvilken måte og hvorfor digitale medier skal brukes (Bleckmann, 2012).

For å forklare modning frem mot mediemyndighet bruker hun Maslows behovspyramide til å bygge en ny modell som hun kaller «Media Mature Tower».

I både pyramiden og tårnet må de primære behovene til barnet dekkes først, og hun argumenterer derfor selv for Early High Touch-modellen. Bleckmann har samtidig et konstruktivt forslag til hvordan det beste fra de to modellene kan kombineres (Bleckmann, 2018):

• Å beskytte små barn mot problematisk bruk av digitale medier når det gjelder tidsbruk, innhold og funksjonalitet.
• Å skape muligheter for å utvikle sanseapparat og motorikk i den fysiske verden, naturen og så videre.
• Støtte barn i å håndtere vanskelige erfaringer som de får på digitale medier.
• Bygge opplæring i digitale medier på to prinsipper, det ene er analogt før digitalt (for eksempel skrive for hånd før tastatur), det andre prinsippet er aktivt og skapende før passivt og repeterende (programmere før konsumere).

Teksten er et utdrag fra boken «Barn og unges digitale dømmekraft – verdiløft i barnehage og skole» Universitetsforlaget 2020. Les mer om boken her.

(Bildet øverst: Foto: Schutterstock / Natalia Lebedinskaia.)