Det gode samarbeidet

Barn og unge skal rustes til å håndtere et liv på spill, sosiale medier og på nett. Det er mye positivt med barn og unges mediebruk, men også en rekke utfordringer å ta tak i. For å håndtere utfordringene må barn og unge utvikle digital dømmekraft og nettvett.

Skolen har et ansvar med å sette digital dømmekraft på timeplanen og med å gi barna et godt og trygt læringsmiljø.

Som samlingspunkt for alle foreldre og en slags nøytral grunn har skolen også en nøkkelposisjon når utfordringer oppstår. Samtidig skjer store deler av mediebruken på fritiden der foreldrene, og ikke skolen er tilstede.

Derfor er det helt nødvendig at foreldre engasjerer seg og ikke frasier seg ansvaret over til skolen. I praksis blir det glidende overganger mellom hvem som har ansvaret for hva. Foreldrene kan ha altfor høye forventninger til skolen og det samme kan gjelde motsatt vei.

Svaret ligger ofte et sted i midten og gode løsninger krever samarbeid og likeverdig kommunikasjon. Det er så klart et krevende og høyt ideal å nå, men er fullt mulig med tillit og engasjement fra både foreldrenes og skolens side.

Sett «nettvett» på agendaen

Det har lite å si hvem som initierer forslaget om å prate om nettvett på foreldremøtet enten det er læreren eller forelderen. Man bør uansett sette av tid til å prate om temaet selv om det ikke er meldt inn noen saker. I tillegg bør man starte med dette tidlig, allerede fra førsteklasse.

Presset om aldersgrenser på spill og sosiale medier, skjermtid og «alle får lov» aktualiseres fort. Ved å tenke forebyggende kan man starte med å skape gode rammer tidlig. Her er noen punkter som kan være relevant for foreldremøtet:

• Gi rom for at foreldre kan melde inn saker til læreren på generell basis. Det kan tenkes at det er problemstillinger som foreldre kvier seg for å ta opp i plenum. Læreren kan på den måten løfte temaet som en nøytral part.
• Drøft aldersgrenser på spill og sosiale medier. Hvordan ønsker foreldregruppa å forholde seg til dette? Her er det viktig at foreldrene drøfter temaet som likeverdige parter. Både de som er «liberale» og de som er «konservative» må få bli tatt på alvor. Skal man vente med spill med høy aldersgrense og sosiale medier? Går det an å finne alternativer som alle i klassen får lov til å bli med på?
• Skjermfri tid kan være et neste emne. Går det an å bli enige om noen felles regler for dette i foreldregruppa? Det kan være vanskelig å logge av når vennene fortsatt er på. Skal skjermene av til en bestemt tid for eksempel, eller bør det være noen tider med «offlinetid» der klassekamerater møtes fysisk og ikke på nett?
• Det er tøft å være utenfor på nett akkurat på samme måte som ellers i livet. At elevene i klassen føler seg inkludert er alle foreldrene sitt ansvar. På samme måte kan man organisere elvene i vennegrupper på nett. Slik at alle har noen spille med eller å møtes på sosiale medier. Man bør også oppfordre egne barn til å bytte på hvem de inviterer med inn i spill.
• Foreldreinvolvering bør også være et neste emne. Her kan man snakke om og dele tips og erfaringer til det å engasjere seg i eget barns liv på nett.
• Konflikthåndtering er også et viktig emne. Hvordan går man frem dersom eget eller andres barn har opptrådd ufint på nett? Og hvordan kan foreldre løse slike hendelser uten å gå i skyttergraver?
• Rolleavklaring er også viktig. Hva kan skolen forvente av foreldrene, og hva kan foreldrene forvente av skolen? Noen ganger har man kanskje urealistiske forventninger til hverandres kapasitet og ansvarsområde. Hvem gjør hva når det oppstår en konflikt på nett? Det er fint å diskutere å få frem viktigheten av at begge parter bidrar på hver sine områder.

De holdt ikke avtalen!

Det er vanskelig å bli enige på detaljnivå på skolens foreldremøter. Noen får til gode avtaler, andre strever med å bli enige om noe som helst.

Mange lærere forteller også til Barnevakten at skole-hjem-samarbeid kan være krevende fordi foreldre har så ulike meninger. I tillegg vil det være foreldre som ikke dukker opp på skolens foreldremøte eller foreldre som av ulike årsaker ikke makter å engasjere seg i barnets digitale liv.

Man må ta høyde for slike utfall og i tillegg vil det alltid være foreldre som velger annerledes selv om man har blitt «enige» om noe på et felles foreldremøte. Det er viktig å ha respekt for hvert hjems autonomi uten å anklage eller svartmale av den grunn.

Til syvende og sist er det barnets beste som bør være i fokus og ingen barn trekker fordeler av at foreldrene krangler eller snakker nedsettende om hverandre. Og får man ikke til en avtale som kan være felles for hele foreldregruppa, går det kanskje an å bli enige med to eller tre foreldrepar til barnas venner.

Facebookgruppa

Allerede ved skolestart oppretter gjerne foreldre en egen Facebook-gruppe. Andre har kanskje erfaring med dette allerede i barnehagen. En slik gruppe kan være nyttig til å formidle informasjon om alt fra bursdager til arrangementer på skolen.

Samtidig bør man ha en klar tanke om formålet med en slik foreldregruppe på sosiale medier. Det er så klart ugreit å drive personangrep eller baksnakking av skolen, lærere, elever og andre foreldre. Som forelder er man en rollemodell i måten man oppfører seg og snakker om andre. Det gjelder også på nett.

Når en slik side opprettes bør man derfor lufte og diskutere på foreldremøtet hva slags kommunikasjon som kan foregå på denne plattformen. Det er lurt å sette noen spilleregler. Hvem skal være administrator for siden? Hva er riktig vei å gå når man ønsker å ta opp et tema med skolen? Bør man ha noen regler for bildedeling?

Så klart er det viktig at foreldre prater sammen. Men her er det viktig å velge riktig kanal. Kommunikasjon på sosiale medier har lett for å misforstås eller eskalere. Iblant kan det være bedre å ta praten med andre foreldre på telefon eller ansikt til ansikt. Og er det spesielt vanskelig kan muligens skolen bidra som en tredjepart.

Skap bekjentskap i foreldregruppa

Samarbeid omkring barnas mediebruk skjer ikke bare mellom skole og hjem, men også foreldregruppa seg imellom. Derfor er det viktig å bygge opp en relasjon i forkant av de vanskelige samtalene. Sagt på en annen måte kan det være lettere å ta en vanskelig telefon til en forelder som du har møtt fra før.

I den sammenheng er det viktig å investere tid til å bli kjent med andre foreldre. Barna skal tross alt dele et langt skoleløp sammen.

Bruk gode ressurser og samtaleverktøy

Sist, men ikke minst, kan det være lurt å lene seg på gode samtaleverktøy når nettvett skal opp på agendaen. Man behøver ikke å finne opp hjulet på nytt og Barnevakten har samlet alle tilgjengelige  nettvettressurser i en portal.

Her er det samtaleplakater til FAU, diskusjonsopplegg om nettvett for foreldremøter fra Redd Barna, ressurser fra Medietilsynet, Elev-, lærling og mobbeombudet og mange flere.

Foto: Skjermdump fra Redd Barna
Foto: Shutterstock / Syda Productions / Monkey Business Images / Sharomka

---

Tips og råd hver uke, pluss tilgang til webinarer: Ønsker du tips og nyheter om nettvett for barn tilsendt på e-post hver uke? Bli medlem av Barnevakten.

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.