
PST advarer mot at barn og unge kan radikaliseres
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) publiserte i dag «Nasjonal trusselvurdering 2023». Er det noe i rapporten som barn og unge bør være oppmerksomme på?
PST sier kort sagt at vi må passe oss for spioner fra Russland, Kina, Iran og Nord-Korea, sånn i hovedsak. Slike agenter er ute etter å skaffe seg kontakter i Norge, for å skaffe seg informasjon. Slike land vil også overvåke sine egne innbyggere som har flyktet til Norge.
Spionene bruker gjerne konferanser og seminarer i Norge for å forsøke å skaffe seg bekjentskaper. De kontakter også «ubetydelige» bedrifter og personer, for eksempel underleverandører til viktigere virksomheter, for å finne det svakeste leddet til informasjon.
For å skjule sine spor ved dataangrep, kan spionene utnytte tilfeldige norske hjem og datamaskinene og TV-ene som står der, som hoppepunkter frem til den virksomheten som skades.
Barn kan radikaliseres
PST peker videre på at barn og unge har en viss risiko for å bli radikalisert innen høyreekstremisme eller ekstrem islamisme.
Ved ekstrem islamisme skriver PST: «Propagandaen gis en vestlig, dagsaktuell kontekst for å underbygge og forklare ideologiske spørsmål og problemstillinger, og oppfordrer til angrep i Vesten.»
Ved høyreekstremisme benyttes plattformer som ikke fjerner høyreekstremt materiale. Innleggene har en voldsforherligende ideologi som blandes med humor, memer og referanser til spill. Målene til høyreekstreme er gjerne å ramme muslimer, personer med ikke vestlig utseende, jøder, politikere, tradisjonelle medier og LHBT+personer.
Noen tips fra Barnevakten
Algoritmene kan sende barn og unge inn i en dårlig spiral. Gjør barnet bevisst på hvordan det til en viss grad kan styre algoritmene. Se tips her. Og her.
Kildekritikk er viktig. Her er tips. Men det er vanskelig å utøve kildekritikk når budskapet er pakket inn som en vits eller man blir følelsesmessig engasjert og er helt enig i hva som sies.
Hvordan reagerer man? Snakk gjerne med barna om at de bør være bevisste om hvordan de selv reagerer på dårlige vitser, provokasjoner og krenkelser. Hvis de ikke sjekker om påstandene er rimelige, og selv klikker seg enige, bidrar de til å spre dårlige holdninger til andre og algoritmene vil også vise frem flere lignende innlegg.
Statistikk og påstander om etniske eller religiøse grupper kan være løgn eller fordommer. Memer kan være halvsannheter som kun bidrar til å hisse opp folk.
Dette er noen forhold som øker risiko for radikalisering: Føler seg diskriminert, problemer på skolen, lav sosial status, ekstremisme hos venner eller familie.
Dette er noen forhold som kan beskytte mot radikalisering: Hobbyer, mestringsfølelse, støttende foreldre, skoleflink, forståelse for demokrati og mangfold.
Tilhørighet er viktig. Hvis man opplever utenforskap, kan man lettere lokkes inn i ekstreme grupper som gir hver enkelt mye oppmerksomhet. Foreldre som gir tid og kjærlighet til flokken sin, øker sjansen for at barna ikke blir radikalisert. Å være mer sammen med barna gjør at foreldre kan oppdage dårlige holdninger og bidra til å endre dem.
Bruk gode passord og totrinns innlogging. Gode passord kan for eksempel være en setning, for da blir passordet langt nok og det er likevel lett å huske.
Ikke del telefonkontaktene med appene. På den måten lærer barnet seg tidlig at man ikke skal dele informasjon som gjelder andre, det er en holdning man kan ta med seg som voksen i arbeidslivet.
Les også: