Professor: – Vis tillit til barna, ikke overvåk dem på nett

Et første steg er å vise nysgjerrighet for barnas mediebruk, sier Gulliksen. Du kan late som om du ikke helt forstår det barna gjør på skjermen. Vær undrende og vis at du er fasinert. Du kan også prøve noen av de enklere spillene barna har, spill gjerne sammen med dem.

– Du kommer kanskje til å tape mot barna, men det er ikke poenget. Det handler om å la barna få vise fram det de er interessert i. Du kan også selv ta initiativ til å søke opp ting på nett som barna er interessert i, for så å vise det til dem. Her kan man få et utgangspunkt til gode samtaler og større innsikt, sier Gulliksen.

Professoren påpeker at det er et skille mellom hvilke arenaer barn og voksne ferdes i på nettet. Den voksne generasjon er velkjent med fenomener som epost, Facebook, Twitter og sosiale nettverk gjennom Linkedin. Men dette er ikke de mest populære stedene hos barna. De er i spillverdener, på Kik, Snapchat og Instagram.

– Som voksen må man derfor skaffe seg en forståelse for hvordan barnas digitale programmer virker. Da har man langt bedre forutsetninger når eventuelle diskusjoner kommer opp i etterkant, sier Gulliksen.

Vis tillit – ikke overvåk

Om barna dine ser at du går inn på mobilen deres uten å ha avklart på forhånd, da bygger du ikke tillit, du overvåker, sier professoren. Men om du i stedet skaper en situasjon der dere sammen går inn og diskuterer skjermbruken, da åpner du for helt andre muligheter.

– Å gå gjennom barnas mobil eller surfehistorikk, blir like mye inntrenging som å bryte opp barnas dagbok. Du bygger ikke tillit på denne måten. Det er langt viktigere å utøve respekt for barnas privatliv. Du bør heller ikke tvinge barna til å være venner med deg på Facebook slik at du kan følge med. Men dersom barna ønsker å ha det slik, da er det noe annet, sier Gulliksen.

Barna har sitt eget språk som er fullt av forkortelser og emoticons, sier professoren. Det er for å skape en egen privat sfære, hvor de voksne ikke nødvendigvis skal ha tilgang. En del av denne kommunikasjonen bør foreldre holde seg unna, for mye av det er svært privat. Mange barn har dessuten en egen evnet til å støtte hverandre og drive selvjustis når det er behov for det.

– Vi må allikevel ha en diskusjon med barna om hva som er greit og ikke å gjøre på nett, sier Gulliksen. Vi må gjøre barna observante på at et skriftlig budskap kan tolkes forskjellig fra avsender til mottaker. Og om noen forteller at de blir mobbet eller trakassert på nett, da må vi ta barna på alvor. Gi også barna råd til hvordan å håndtere ubehagelige ting som skjer på nett, sier Gulliksen.

En slik samtale bør ha som mål å involvere barna, og bør ikke bare dreie seg rene begrensninger, mener professoren.

Du er vel med på barnas idrettsaktiviteter?

På samme måte som foreldre engasjerer seg på fotballbanen eller i skiløypa, så må foreldre også engasjere seg i barnas mediebruk, sier Gulliksen. Om barna spiller litt for tøft eller slåss på fotballbanen, så kan man som forelder gå inn og korrigere oppførselen, det kan man også gjøre om man er med ut på nett.

– Man kan hjelpe barn å forstå når de har med seg språk og oppførsel som er uheldig. Trekk også frem eksempler i media når det kommer opp artikler om ukultur på nett. Vis dette til barna og be dem om å forklare hva det dreier seg om. La barna forklare hvorvidt det er et problem eller ikke på skolen eller i vennekretsen. Media kan blåse opp fenomener og problematikk uten at det nødvendigvis berører barnet ditt direkte, så da er det alltid lurt å undersøke hvordan det egentlig står til, sier Gulliksen.

Hva om foreldre står frem som skeptiske til barnas mediebruk? 

Da vil det bli en arena som barna ikke ønsker å invitere deg inn på, sier professoren. Når han har foredrag på skoler, så spør han om hvor mange foreldre som er med på barnas idrettsaktiviteter. Alle pleier å rekke opp hånda, så da spør professoren om hvor mange som er med barna på internett. Da er responsen langt færre.

– Jeg vil oppfordre alle foreldre til å bli med barna på internett. Da får man en forståelse for hva de gjør og hva de er interessert i. Barns mediebruk er svært annerledes enn hos voksne, sier Gulliksen.

Foreldre er rollemodeller

Vi voksne må også vise at vi er mennesker som bruker datateknologien til private og sosiale formål, og ikke bare arbeid, sier Gulliksen. Dette for å vise at teknologi er noe positivt som kan brukes til å gjøre flere ting.

I tillegg må man ikke undervurdere kommunikasjon i hjemmet, ansikt til ansikt. Måltider bør være skjermfrie, for både store og små.

– Noen voksne tillater seg selv å lese nyheter på mobilen ved middagsbordet, – men nekter samtidig at barna får holde på med mobilen. Da er vi ikke særlig konsekvente, sier Gulliksen.