Mindre skjerm og mer kjedsomhet er bra for barns utvikling

Debatten om skjermbruk går hardt i disse dager, og for psykologspesialist Line Marie Warholm er tematikken intet unntak. Hun er klar på at den utstrakte skjermbruken både hjemme og i skolen har konsekvenser.

– Det har blitt satt fokus på at lesenivået til barna synker, og det pekes på mye bruk av skjerm i skolen og i hjemmet som årsak. Ikke minst at dette påvirker evnen til å holde oppmerksomhet over tid, og som eksempel, at unge voksne strever med å lese lengre tekster. Teknologien fanger oppmerksomheten vår, og jeg tenker at det er problematisk at teknologien skal bestemme hva vi skal vie oppmerksomheten vår på og ikke oss selv. Det blir apper, spill og sosiale medier som får bestemme agendaen. Og det handler om en stadig tilførsel av stimuli som tar barna bort fra tilstedeværelse utenfor skjermen, sier Warholm.

Mobiltelefonen kan også fremstå som en moderne «smokk» der man drar frem skjermen for å unngå sitasjoner som kan være ubehagelige eller kjedelige.

– Skjermen er jo alltid med oss og kan trekkes frem i enhver situasjon. Den redder oss fra å forholde oss til våre egne tanker og følelser. Dersom en situasjon begynner å bli klein kan man dra frem mobiltelefonen, eller om man sitter alene på en benk for eksempel. Da mister man også mye av det som skjer rundt en og trening i å håndtere følelser og relasjoner, noe som er spesielt viktig for barn og unge, mener Warholm.

Dette er også i tråd med rådene fra Helsedirektoratet, som anbefaler at man begrenser passiv skjermtid på fritiden.

Kjedsomhet skaper kreativitet

Et konkret eksempel som psykologspesialisten trekker frem, er at mobiltelefonen gjerne blir brukt som tidsfordriv når man kjeder seg eller for å passere dødtid mellom aktiviteter.

– Unge trenger ikke lenger å forholde seg til kjedsomhet. Og med det lukker man også tiden hvor barna kan tenke og være kreative. I stedet får man stimuli utenfra hele tiden, og da går man i rollen som mottaker uten mulighet for at det kan oppstå noe særlig innenfra. Det er mange og kjappe inntrykk som strømmer konstant fra spill og sosiale medier, påpeker Warholm.

Unge trenger ikke lenger å forholde seg til kjedsomhet

Hun presiserer at denne samfunnsbeskrivelsen omfavner voksne like godt som barn.

– Med mange og hyppige inntrykk får hjernen lite tid til å hvile og bearbeide. Man vet jo at søvn er viktig for å konsolidere minner og bearbeide følelser. På samme måte er dagdrømming viktig for å bearbeide inntrykkene man har hatt gjennom en dag. Da er det heller ikke rart at noen føler seg så slitne hele tiden. For hvor ofte bruker man tid på å bare stirre ut i luften, undrer Warholm.

Foreldre kvier seg for å sette grenser

Mange synes at det er vanskelig å sette grenser for egne barns skjermbruk, sier Warholm. Årsaken er sammensatt, men handler også om at en del voksne bruker mye skjerm selv, eller ikke orker å ta grensesettingen.

– Mange føler seg slitne og overveldet og det blir kanskje et spor der alle holder på mye med skjerm. Samtidig er det viktig å unngå å bruke skjermen som barnevakt. Da må man tåle å være med ungene og se at de kjeder seg, sutrer og maser. Det er sånn det er å være forelder, og det ikke farlig for barn å kjede seg, mener Warholm.

Det handlerom å sette grenser, selv om barna blir misfornøyde iblant

I den sammenheng er det feil å tenke at foreldrene hovedoppgave er å holde barna blide hele tiden. Tvert imot handler det om å sette grenser, selv om barna blir misfornøyde iblant.

– Noen tenker at når skjermen tas bort, så må man aktivisere barna med noe annet. Og det blir slitsomt. Tvert imot er dette god øvelse for barna. Venter man lenge nok så blir det så kjedelig for barna at de klarer å finne på noe selv, forteller Warholm.

Når bør man innføre mobil og nettbrett?

Svaret på dette spørsmålet er sammensatt og individuelt, mener Warholm. Minst like viktig er hvordan skjermen blir innført i hjemmet.

– Det er forskjell på om en femåring får fri tilgang til nettbrett, sammenlignet med en voksen som sitter ned sammen med barnet og utforsker et spill eller en film for eksempel. Det handler om at skjermen er en form for aktivitet som man kan holde på med en stund, så gjør man noe annet resten av dagen. Man må være obs på at skjermen ikke blir en løsning for alle vanskelige situasjoner. Kanskje kan man ta med en bok eller fargestifter på en lengre togtur for eksempel, foreslår Warholm.

Skjermen må ikke bli en løsning for alle vanskelige situasjoner

Hun nevner også innføring av mobiltelefon som redskap for å gi barna større selvstendighet. Blant annet med mulighet for å ta kontakt med far eller mor når de er borte fra hjemmet.

– I denne prosessen kan man jo velge hvor underholdende eller ikke den mobiltelefonen skal være. Selv om barna får en mobiltelefon, trenger den ikke å settes opp til å være så innmari gøy. Det er vi voksne som bestemmer hva slags apper og i hvilke tidsrom mobiltelefonen skal få brukes. Her finnes det også tekniske løsninger som man kan ta i bruk, sier Warholm.

Hun legger til: Å gi barna en mobiltelefon med gøyale apper og spill er som å konstant ha en godteskål oppe og ikke forvente at barna skal spise av den. Kanskje bør spillene og appene ligge på en annen enhet enn akkurat mobiltelefonen som de bruker til vanlig. Og så finnes det jo eventuelt telefoner som ikke er smarttelefoner.

Men hva med når alle andre får lov?

En relativt fersk undersøkelse fra Medietilsynet viser at mange foreldre gir barna tilgang til mobil og sosiale medier av frykt for barnets utenforskap. Her har psykologspesialisten et klart budskap til foreldre som slipper opp tidlig.

– Sosiale medier er per definisjon sosiale, så det er ikke bare en avgjørelse som du tar for ditt barn. Det å gi barna tilgang til sosiale medier uten å samkjøre med andre foreldre skaper ringvirkninger, og det er å legge opp til utestenging, mener Warholm.

Å ha litt motstand er viktig for alle barns utvikling

For de som ønsker å holde igjen, men synes det er vanskelig når andre foreldre slipper til, har psykologspesialisten også noen råd.

– Man må våge å sette grenser og være den kjipe voksne. I tillegg er det sunt for barn å lære seg å stå i denne problematikken. Det å ha litt motstand er viktig for alle barns utvikling, og det vil alltid kunne oppstå sitasjoner der man føler seg utenfor. Derfor kan man snu på det og tenke at det er sunt å ikke få det man ønsker seg hele tiden, avslutter Warholm.

Les mer:

• Undersøkelse: press og bekymringer når barna får mobil og sosiale medier
• Når bør barn få mobil?
• Foreldredugnad for å utsette sosiale medier
• Storkommune ber foreldre om å holde aldersgrensen på sosiale medier
• Startside: Skjermtid og tips til foreldre om søvn
• Ungdom synes at det er ukult å scrolle for mye på mobilen
• Åtte tips for å gjøre mobilen mindre masete
• Dagens foreldre: Nært forhold til barna, men vansker med å regulere skjermbruk

Lærere, her er undervisningsressurser om nettvett.

Foto: hovedbilde (LightField Studios / Shutterstock)