Mario Kart Live: Home Circuit

Altså, det er bare å ta av seg hatten for Nintendo. Dette er definitivt spillutvikleren som satser hardt mot barn og familier med stadig nye, kreative ideer.

Fra LABO-serien der man bygger og lærer om spillutstyr ved å sette sammen pappbiter til avansert maskineri, og til nydelige spill som til og med de yngste i familien kan kose seg med.

Nintendo er modige og våger å teste ut stadig nye konsepter til glede for spillglade barn og voksne.

Nå er Nintendo på banen igjen med Velan Studios og har laget en «spin-off» av Mario Kart. Her skal man fysisk gjøre om stua eller barnerommet til en ekte bilbane for så å kjøre på denne i et spill. Et konsept som kombinerer både fysisk og digital lek.

For å si det sånn, dette produktet burde ha vunnet en pris! Fordi dette er supergøy, genialt og kreativt. Nintendo har tatt et nydelig spill (Mario Kart 8 Deluxe) og gjort hele greia fysisk!

Man kjøper altså en pakke som inneholder en «radiostyrt» bil (en kart med Mario eller Luigi i førersetet), fire porter som man kan kjøre gjennom, to pilskilt og en USB-ladekabel.

Nintendo Switch-konsollen blir dermed håndkontrollen for å styre den «radiostyrte» karten.

Dette er jo en forenkling av hvordan konseptet fungerer. Prosessen er mer avansert enn som så.

For mer enn bare en håndkontroll, fungerer Switch-konsollen også som en skjerm som viser både de fysiske omgivelsene i hjemmet, samt spennende datagrafikk lagt oppå det igjen. Såkalt AR-teknologi.

Bilene har nemlig et kamera som plukker opp omverden og sender video live til skjermen. Og overføringen av bilde går lynraskt og problemfritt.

Derfor blir dette en ypperlig måte å blande digital spillteknologi med de fysiske omgivelsene. Man kan se spennende animasjoner og mye liv og røre fra Mario-universet i rommet man befinner seg i.

Kvaliteten på bildet er godt. Men man bør påse at man har godt med lys i rommet. I tillegg, kan det være noe knotete for kameraet å plukke opp fysiske gjenstander som bordben, lister, teppekanter og hjørner. Så man bør sikre seg god plass i rommet og ikke for mye rot i veien.

De fire portene som følger med i pakken fungerer som rettledere for banen din.

Det første man gjør er å plassere disse ut ut og kjøre gjennom portene. Mario-karten dekker nemlig kjørebanen i «maling». På det vis «kartlegger» man banen virtuelt, litt sånn som en robotstøvsuger kartlegger rommets oppbygning via smarte sensorer.

Deretter er det bare kreativiteten som setter grenser.

Man kan for eksempel legge ut bøker, fargestifter og puter for å markere kjørebanen, eller bruke et bord for å lage en tunnel. Leker kan være pynt sammen med alt mulig annet man måtte finne i hjemmet. Her er mulighetene mange, men fysiske gjenstander blir altså på sett og vis en del av spillopplevelsen.

Men man må ikke plassere ut leker og fysiske ting. Det holder mer enn nok å bare plassere ut portene og markere en vei gjennom disse.

Hver gang man lager en bane kan man altså få en helt ny opplevelse i spillet. Og det er gøy å tilbringe kreativ tid med bygging for så å nyte spillet digitalt etterpå. Ikke minst er det gøy å stadig prøve nye veibaner. Lag en sving der, en rett vei med tunnel frem mot målstreken, eller bygg en rund bane – valget er ditt!

Sirkler på sirkler, kvadratisk kjøremønster eller veier som går om hverandre – her er det bare å prøve seg frem.

Det kreves mye plass for å få fullt utbytte av denne opplevelsen. Utviklerne anbefaler at man har minst 3,5 x 3 meter med plass å spille på. Men man kan naturligvis gjøre justeringer for små og store rom. Men det er fort gjort å krasje inn i møbler dersom man ikke har nok plass!

Den digitale veibanen er også gjennomsiktig og med det litt kronglete å se på skjermen. I tillegg hender det at den svaier litt. Ikke at det er helt krise, men det er tydelig at veikartleggingsverktøyet ikke er helt presist.

Derfor må man også påse at man ikke har to retninger i umiddelbar nærhet, ellers blir spillet forvirret. Og at man ikke kartlegger en vei som går helt tett opptil møbler og vegger.

Det som skjer i spillet påvirker også bilen fysisk. På samme måte som i Mario Kart-spillet kan man plukke opp gjenstander i kjørebanen. En sopp gir turbofart for eksempel. Ellers kan man kaste (digitale) bomber på konkurrentene, eller plukke opp en kanonkule som gjør at man flyr forbi de andre. Bananskall og blekk står også på menyen. Og treffer man noe (digitalt) som stopper bilen i spillet, stopper den også fysisk.

For eksempel er det utrolig stilig når kameraet plutselig speilvendes fordi en heks bruker magi, eller når en sandstorm får bilen til å helle mot en side. Alt dette påvirker og speilvender også styringen til bilen – hvor imponerende er ikke det!

Man kan også justere opp og ned motorstørrelser i spillet som dermed påvirker hvor fort kartene kjører i virkeligheten. Toppfarten er faktisk ganske rask. Ved å justere ned farten blir spillet mer tilgjengelig for yngre barn og nybegynnere.

Bilspillet kan ellers kjøres alene mot datastyrte motstandere eller sammen med venner. Det krever allikevel at alle medspillerne har en egen Switch-konsoll og en egen kart. Med i pakken følger det nemlig kun en bil med. Alternativet kan bli noe kostbart om man skal kjøpe en kart-pakke for hvert familiemedlem, i tillegg til avhengigheten av at alle stiller med egen Switch-konsoll.

Eventuelt kan man jo alltid være på utkikk etter gode tilbud i butikken. For dette må vi anta er kjempegøy med flere som spiller sammen (vi prøvde bare med en testenhet).

Ellers finnes det flere modus å bryne seg på. I Grand Prix konkurrerer man mot Koopalinger i en av åtte cuper. Her finnes det 24 ulike baner som man kan kjøre på og tre baner for hver cup.

Man vil kjenne igjen omgivelser fra Mario Kart-spillene med snø, lava og vann for eksempel. Brukersnittet ligner også og viser posisjon, antall runder som er igjen, et kart over banen samt info om styrke på signalet mellom sender og mottaker. Og batteritid.

På banen kan man også samle mynter for å kjøpe virtuelle designuttrykk til bilene. Slik at man kan pynte disse virtuelt til det bedre.

Det finnes også et «custom race» der man selv velger egne parametre. Her kan man plassere ut virtuelle gjenstander på forskjellige steder samt velge ønskede tema for banen. I«time trial» kjører man om beste tid og i «mirrror mode» speilvendes banen.

Ellers kan man fritt kjøre omkring i huset med kameraet som viser viser bilde av hva enn man måtte ønske å utforske. Når man er klar for å kjøre et løp, drar man til startstreken og setter igang.

Omgivelsene som er gjengitt i datagrafikk ser også bra ut. Det skal jo være en blanding av dataanimasjon og de virkelige omgivelsene. Men det er småpirk som at «power-ups» henger i lufta i stedet for bakken, og at undervannsbaner blir dekket av et filter som grumser bildet mer enn det ser kult ut.

Dette er bare småpirk. Andre ganger fungerer animasjonene flott enten det er bananskall og bomber eller konkurrentene som kjører på banen.

Mario Kart Live: Home Circuit er et superkult og banebrytende konsept. Her blandes det beste fra spillverden med fysisk lek. Her fortjener Nintendo en gjev pris for at de har utviklet noe som er så interaktivt og kult.

I det ene øyeblikket kan barna sammen med foreldre og søsken lage kreative og morsomme baner. Man kan stable alt fra bøker til bamser og puter. Etterpå ser man alt bli levendegjort med leken datagrafikk. Og mens lillesøster ser på skjermen og kjører bilen, kan resten av familien se hvordan bilen beveger seg fysisk på banen.

Muligheten for å variasjon er gode noe som innebærer at dette vil gi mange timer med spillglede for store og små. Samtidig reduserer man noe på at barna «bare» ser på skjerm. Men ryddinga etter at moroa er ferdig, kommer man nok ikke unna.

Uansett er det rom her for en helt unik og ulik opplevelse for hver nye bane man lager.

«Maskineriet» er også enkelt å sette opp. Det er bare å lade karten, laste ned programvaren/spillet som er gratis og sette igang.

Her får man instruksjoner for hvordan å sette opp porter, lage bane, styre karten og mer. En enkel opplæring forteller det meste. Med god brukervennlighet lukter det Nintendo langt på vei.

Når det gjelder holdbarhet til karten er det litt mer uvisst. Fronten virker stødig, mens resten har plast som virker noe sårbart. Vi går ut ifra at Nintendo har utviklet et produkt som tåler en krasj her og der. Portene er også laget av papp med klaffer som blir litt mer bøyd hver gang man setter disse sammen.

Ellers kan være lurt å dekke bordkanter og hjørner med et håndkle for eksempel for å hindre at kjøretøyet får for mye juling.

Egnethet

Mario Kart Live: Home Circuit har fått anbefalt aldersgrense av PEGI fra 3 år.

Spillet består av lystbetont fart og moro for hele familien.

Spillet har kollisjoner og gøyal våpenbruk som at man kaster bananskall, bomber og sprer blekk på konkurrentene. Ingen blir skadet ved treff, men svekkes slik at de havner bak i rekka.

Ellers er dette også et spill som kan passe yngre barn i husholdningen. Det er mulig å skru på styreassistanse slik at man får hjelp til å holde seg på banen. Og det er nesten magisk å se karten svinge av seg selv!

Ikke minst er nok dette et spill som voksne og de som ikke er så kjent med/glad i spill fra før, vil kunne fenges av. Her er det lav terskel og intuitiv styring for alle aldre.

Innkjøpsprisen er også i midtsjiktet og dermed overkommelig for lommeboka, og selve spillet lastes ned gratis utover det.

Reklamefilm:

https://youtu.be/hkVQM9ZD-KY