Vil neste kommunevalg avgjøre barnas digitale liv?

Det er foreldrene som har hovedansvaret for at barna er trygge på internett. Men også skolene, kommunen, mediene, staten, markedsførere og andre har innvirkning på barnas digitale liv. Hva kan eller bør en kommune gjøre? 

 Her er noen mål der kommunen kan bidra: 

• Tryggere bruk av nettet for barn 
• Mindre overvåking av barn 
• Utligne sosiale forskjeller 
• Øke den digitale kompetansen blant voksne 
• Mindre digital mobbing og hatprat
  

Sørge for at de digitale undervisningsløsningene er trygge 

Det er kommunen som eier barneskoler og ungdomsskoler. Her har kommunen ansvar og muligheter til å sette føringer. Det er flere utfordringer på skolene: 

Skjermfilter: På skolemaskinene som elevene bruker, er det ikke obligatorisk med skjermfilter som fjerner porno, selvskading og lignende. Men kommunene er pliktige til å beskytte elevene, derfor er filter eneste praktiske løsning. Er det skjermfilter på din lokale skole? 

Innstillinger: Mange maskiner og apper har mulighet for trygghetsinnstillinger. Har skolen et bevisst forhold til disse?  

• Forslag til programpunkt: «Vi skal sørge for at det er installert et godt skjermfilter på elevenes datamaskiner på barneskolene slik at de slipper å komme over porno og annet skadelig innhold. Vi skal også sørge for at alle skolemaskiner eller apper som deles ut til elevene er utstyrt med gode innstillinger som gjør dem tryggere å bruke både på skolen og hjemme.» 

Kommersiell påvirkning: Norske skoler benytter dataløsninger for elevene fra enten Microsoft, Apple eller Google. Det er paradoksalt at elevene påvirkes til å bli venn med for eksempel mange Google-apper over ti års skolegang samtidig som skolen lærer elevene at Google overvåker dem hjemme og påvirker dem med personrettet reklame.  

Mulige løsninger: a) Velge en leverandør som driver minst mulig overvåking privat. b) Ha ulik leverandør for barneskole og ungdomsskole. c) Øke undervisningen betraktelig om hvordan datagigantene påvirker oss alle og hvordan man kan forsvare seg. d) Selv om man tilbyr elevene en grunnleggende dataløsning for kommunikasjon, kan man benytte apper fra andre leverandører når man skal gjøre oppgaver. 

For eksempel Google lover at innsamlede elevdata ikke skal benyttes til markedsføring mot den enkelte elev. Det er vanskelig å sjekke om det er huller i det løftet, for avtaletekstene er lange, innviklede og spredd på ulike nettsider. Uansett skaper elevenes daglige bruk av en merkevare vaner som de tar med seg hjem til andre datamaskiner hvor skoleavtalen ikke gjelder.  

• Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at den kommersielle påvirkningen fra datagigantene skal reduseres i grunnskolen og at elevene skal få god opplæring i nettvett.» 

Personvern: Det har vært flere saker i nyhetene om at de digitale skoleløsningene ikke holder mål når det gjelder personvern. Bergen kommune har fått bot fra Datatilsynet og sommeren 2022 forbød det danske datatilsynet en dansk kommune å benytte Googles skoleløsning. Enkelte ganger er det selve løsningen som ikke holder mål, det er for eksempel ikke lov at elevdata havner på amerikanske servere. Andre ganger er det kommunen som selv gjør tabber. 

• Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at skolene har gode rutiner for personvern. Alle kommuner, og kanskje også alle skoler, skal få besøk av personvernekspert som går gjennom dataløsningen og de interne rutinene.» 

Informasjon til foreldre: Foreldre savner informasjon om skoleløsningene. Det er først etter god informasjon at foreldrene kan veilede sine egne barn om hvordan de bør oppføre seg inne i skoleløsningene der de chatter, gjør oppgaver og kommer i kontakt med elever fra andre skoler. 

Selv om lovverket gir skolene rett til å etablere digitale skoleløsninger uten å spørre foreldrene, betyr ikke det at det er helt fritt frem. Skolene må ha samtykke fra foreldrene hvis man skal bruke apper som samler inn personopplysninger og disse appene ikke er blant kjernefunksjonene i skoleløsningen. 

• Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at skolene informerer foreldre bedre om den digitale skoleløsningen og at foreldre kan påvirke mer.»
  

Artikler til inspirasjon:

• Startside om skoleløsninger
• Startside om skolefilter
• Barnekonvensjonen om medier

Lærebøker i papir: Både elever og lærere savner lærebøker av papir, det gir en annen konsentrasjon i læringen, men en del skoler velger den billigste løsningen som er digital. Det er mye bra med digitale løsninger, men kommunen kan samtidig øremerke noe penger til lærebøker i papir eller oppfordre skolene til å ikke bli hel-digitale.

• Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at skolene ikke helt kutter ut lærebøker av papir, for det er viktig med varierte undervisningsressurser.»
  

Legge til rette for datakultur

Det har dukket opp spillhus her og der lokalt i Norge, der samles barn og unge for å spille dataspill sammen. Utstyr kan være spillmaskiner som ikke alle hjem har råd til. 

Slike samlingssteder, som fritidsklubber, spillhus og lignende, kan inneholde mer enn spillmuligheter, da legger man til rette for datakultur som er et bredere begrep. I «datahus» kan barn og unge spille inn filmer, redigere filmer, spille inn musikk eller rett og slett koble seg gratis opp til internett for å ordne noe. Utstyr kan være en grønn vegg slik at man kan legge inn kunstig bakgrunn digitalt etter å ha kledd seg ut som en spillfigur. Videre kan man ha redigeringsverktøy og et eget redigeringsrom for film. 

Spillhus og datahus betyr at man kan utjevne økonomiske ulikheter og at unge kan møtes fysisk. 

Ikke alle barn vokser opp med foreldre som er gode rollemodeller. I spillhus kan man ha frivillige eller ansatte som kan være gode rollemodeller. Disse personene kan for eksempel justere dårlig oppførsel i spillingen. 

Slike samlingspunkter kan være et alternativ til møteplasser som kan være passifiserende eller som kan skape gnisninger. Ikke alle barn bor i hjem der man har en stor kjellerstue med plass til venner. Eller så er alltid kjellerstuen opptatt av pappa eller storesøster.

Spillhus kan bety at unge etablerer vennskap og opplever mestring. Med slike samlingssteder kan unge også delta praktisk ved å arrangere treff, de kan delta i planlegging og som frivillige som verter. I spillhus og datahus kan man også arrangere treff for foreldre som vil lære mer om barn og unges digitale liv. 

Forslag til programpunkt: «Vi skal legge til rette for flere spillhus og datahus for barn og unge.» 

 Artikler til inspirasjon:  

• Spilluka
• Spilluka på klubben
• Spillsenter
• Gamingvett (Medietilsynet)

 Informere foreldre om nettvett 

Kommuner kan på ulike måter støtte foreldre slik at de kan veilede sine barn bedre når det gjelder barnas digitale liv. Barnekonvensjonen sier at barn har rett til å bruke medier for å skaffe seg informasjon om samfunnet, samtidig skal de beskyttes mot skadelig innhold. Dette er en utfordring for foreldre. Opplæring i nettvett bør gis på ulike morsmål til foreldre. 

Kommunen kan arrangere treff der foreldre kan snakke om, og få informasjon om, nettvett. Man bør sørge for at en del av disse møtene også legges til rette for foreldre med minoritetsspråk. 

• Forslag til programpunkt: «Vi skal legge til rette for at foreldre kan få opplæring i nettvett og barn og unges utfordringer i deres digitale liv. Det kan gjøres ved arrangementer i biblioteker, datahus, hos frivillige organisasjoner og skoler.»
  

Artikler til inspirasjon: 

• Barnevaktens foredrag
• Nettvett for foreldre i Norge som ikke snakker norsk

Øke nettvettkompetansen til lærere 

Kommunen kan styrke kompetansen til lærere når det gjelder nettvett. Barn og unge er mange timer på skolen hver dag og benytter digitale hjelpemidler i nesten hver eneste time. Det er derfor viktig at lærere har god kompetanse innen nettvett, det er et område som er i stadig endring. 

I tillegg er dte viktig at lærere får løpende opplæring i pedagogisk bruk av teknologi,  hva som er gjeldende innen personvern, og lignende. Hver kommune kan ansette en person som følger med på alt innen nettvett og digital pedagogikk, denne personen kan ha ansvar for å besøke skolene og undervise og hjelpe lærerne.

• Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at våre lokale lærere øker sin kompetanse innen nettvett og tilstøtende temaer.»
  

Artikler til inspirasjon: 

• Barnevaktens kurs for lærere

Mobbing og hatprat 

Kan kommunen innføre tiltak som kan redusere hatefulle ytringer og mobbing blant barn og unge i digitale medier? Det er ingen enkle løsninger, men kommunen kan love å stille seg positiv til arrangementer og grep som er til for å redusere hatprat og mobbing. 

Forslag til programpunkt: «Vi skal støtte tiltak som kan forebygge og redusere hatefulle ytringer i digitale kanaler.» 

Artikler til inspirasjon: 

• Barnevakten om hatprat
• Startside om hatefulle ytringer

Datahjelp fra unge til eldre 

Pensjonister er utenfor Barnevaktens område, men vi vil benytte anledningen til å slå et slag for eldre som faller utenfor den digitale verdenen. Her kan unge kobles inn for å gi hjelp. Slik vil unge også oppleve mening og mestring. 

Man kan arrangere datahjelp-treff i skoletiden eller på kvelden der barn og unge hjelper «digitale analfabeter» med dataspørsmål. Man må bare sørge for noen grunnleggende rammer for å sikre personvern og bankkontoer. 

Kommunen kan også sørge for å ikke bli så digital i kommunikasjonen med innbyggerne at det ikke finnes en menneskelig løsning for dem som sliter digitalt. Kommunen kan sette i gang et arbeid der alle etater sørger for at det finnes en ikke-digital kommunikasjonskanal. I nyhetene kunne man sommeren 2022 lese om en eldre mann som ble geleidet ut av vakter da han forsøkte å levere et papirbrev til skattekontoret. 

Forslag til programpunkt: «Vi skal arbeide for at unge kan hjelpe eldre som sliter digitalt. Vi skal også arbeide for at det i kommunens kommuniksjonskanaler alltid finnes en «menneskelig» løsning som ikke er heldigital.» 

Mer informasjon om nettvett: 

• Netttvett fra A til Å
• Barnevaktens nettsted
  
• Barnevaktens sider for lærere
  

Flere tips til nettvettpolitikk: 

• Innspill til den digitale skolen