Her er noen refleksjonsspørsmål som lærere og foreldre kan bruke i dialog med barn og unge om hatefulle ytringer på nett. Samtalen kan hjelpe til å forstå hva hatefulle ytringer på nett er, og hvordan man kan forholde seg til dem.
Bor du i Norge og har opprinnelse fra et annet land? Leser barna dine nyheter fra ditt første hjemland? Vi viser en liste over faktasjekkere fra ulike land i verden.
Sosiale medier brukes til å spre konspirasjonsteorier knyttet til antisemittisme, det gjelder også apper som er populære blant barn, slik som Tiktok.
9 prosent av alle filmklipp som Tiktok fjerner, handler om mobbing eller hat. Totalt fjerner Tiktok over 90.000 videoer hver dag i 2021, på grunn av brudd på retningslinjene.
Alle som lager nettbaserte tjenester må følge 15 punkter som skal beskytte barns personvern i Storbritannia. Målet er å gi barn bedre personvern, samt beskyttelse mot reklame og seksuelle overgrep. USA og EU vurderer også å innføre lignende føringer.
Å sørge for at barn og unge føler seg inkludert, er en god start mot radikalisering. Men hva skal du gjøre hvis du ser tegn til at tenåringen ikke lenger tror på demokratiet og er opptatt av konspirasjonsteorier?
Foreldre, lærere og andre som jobber i skolen kan nå ta i bruk de helt nye sidene til Datatilsynet og Utdanningsdirektoratet. Her kan elever fra og med mellomtrinnet jobbe med personvern, nettvett og digital dømmekraft.
Nettet inneholder mye bra, men også mye negativt, for eksempel konspirasjonsteorier som sjelden blir bevist er sanne. Hvordan kan du hindre at barna blir fanget inn i alternativ virkelighet?
Regjeringens forslag til ny barnelov hadde høringsfrist 1. mai 2021. Barnevakten er positive til at barn sikres mer rett til å si sin mening, men savner at lovutvalget har vurdert hvordan dette kan gå ut over barns trygghet på nett. Nedenfor ser du innspillene som Barnevakten sendte inn.
Foreldre bekymrer seg for tidsbruk og frykter at barnet skal oppleve pornografi og seksuelle overgrep på internett viser ny rapport. Foreldre og barn må også bli flinkere til å snakke sammen.
TIPS OG RÅD TIL FORELDRE: Her har vi samlet en del av våre artikler om Snapchat som er sosial app som svært mange barn i Norge benytter.
Lynguide i kildekritikk. Oversikt over artikler om kildekritikk.
Nettstedet Tenk tilbyr undervisningsopplegg i kritisk tenkning midt i mediehverdagen. Elever på ungdomskoler kan se korte videoer eller presentasjoner før de svarer på en del spørsmål, dette vil gjøre dem mer bevisste når det gjelder budskap, fakta og kilder når de er på internett.
Det er umulig å få helt nøytrale søkeresultater på nettet, men enkelte grep kan gjøre søkingen litt mindre påvirket av markedskrefter og persontilpassede algoritmer.
Denne videoen om kildekritikk passer for elever i 4.-7. trinn. Barnevakten har også laget Kahoot og oppgaveark. Gavepakke til lærere og foreldre.
Her er løsningen for lærere som skal undervise om nettvett under koronatiden. Barnevakten lager nettvett-videoer og oppgaver for 4.-7. trinn.
Arendalsuka byr på foredrag og paneldebatter for deg som er interessert i det digitale livet til barn og unge og hvilke utfordringer de møter der.
Nye læreplaner blir innført i skolen høsten 2020. Der blir det lagt mer vekt på kildekritikk.
Vil du vite hvordan den vakre influenseren egentlig ser ut? Vil du sjekke hvilke venner som har pyntet på selfien? Forskere har laget et dataprogram som kan finne ut hvilke bilder som er manipulert. Programmet gjør også gode forsøk på å gjette hvordan bildet så ut opprinnelig.
Tidligere hadde Wikipedia lav status blant for eksempel lærere. I dag er Wikipedia ofte førstevalget i søkemotorer og er mye brukt.
Selv om Martine Halvorsen har over 70.000 følgere på sosiale medier, er det fortsatt viktig for henne å være ærlig og troverdig i møte med hver enkelt person hun når ut til. Hennes beste råd til barn og unge er å følge profiler som formidler gode holdninger og verdier.
Forskning viser at ungdom kan slite med å vurdere informasjon på nett, spesielt i faktabaserte tekster.
Mer enn noen gang utsettes barn og unge for et enormt fokus på kropp og utseende fra markedskrefter og medier, og mer enn noen gang er kritisk medieforståelse en viktig ferdighet.
Digitale medier har fått stadig større plass som læringsverktøy i barnehagene. Kan de ansatte i barnehagen påvirke barns kritiske medieforståelse på en positiv måte?
Influenserne kan ikke lenger late som at de er amatører og slippe unna kritikk eller bøter når de bryter reglene for reklamemerking av sine innslag.
Medietilsynet har laget et humoristisk filminnslag som skal vekke foreldre til å informere barna om hva influensere holder på med.
Fra å friste med juksebilletter til Tusenfryd, til å skremme med kjøp på mobilen som barna aldri har blitt gjort. Hvordan beskytter man barn og unge mot kriminalitet på nett?
Bøteleggelse for å gå med utenlandsk flagg på 17. mai! Livsfarlige blekkspruter i badevannet vårt! Stadig flere oppdiktede historier forkler seg som troverdig informasjon i sosiale medier. Så hvordan lærer man barn å skille fakta fra usannheter?
Sminke, sladder, sex og skandaler. Det er de fire s-ene som kan beskrive høyrespalten i Snapchat.
Med mobil og PC er en hel verden av informasjon og kunnskap tilgjengelig bare noen tastetrykk unna, ifølge Håkon Skurtveit, kursholder og bibliotekar ved Rygge Bibliotek. Baksiden med å ha så mye informasjon for hånden, er at det krever mer av oss enn noen gang for å vurdere gode fra uegnede kilder.
Man skal ikke tro på alt man ser på internett eller får av meldinger på telefonen. Her er noen tips og historier som du kan bruke for å lære barna kildekritikk.
I dagens informasjonssamfunn er det viktigere enn noen gang å lære barn og unge en sunn kritisk sans.
Sårbare barn og unge som bruker mye tid på å følge sider og personer på sosiale medier som fokuserer på trening og kosthold i forhold til kroppens utseende, slanking og det å innfri en viss kroppsform, kan føre til en større misnøye med egen kropp, sier Kethe Marie Elgesem Engen, doktorgradsstipendiat ved Norges Idrettshøgskole.
Terje Pedersen, ungdomsskolelærer på Rothaugen skole i Bergen, bruker sosiale medier i klasserommet for å la elevene snakke med personer fra hele verden som har opplevd historiske begivenheter.
Vi stoler på vennene våre på sosiale medier, og senker derfor den kritiske sansen vår når venner blir brukt til å spre falske nyheter, sier Håkon Skurtveit, kursholder og bibliotekar ved Rygge Bibliotek.
Ungdom forteller meg at de i all hovedsak henter inn informasjon om kropp og sex fra porno, internett og venner, sier Trude Slettvoll Lien, spesialist i sexologisk rådgiving ved Sex og samfunn.
Når en youtuber roser et produkt, er det ikke lett å vite om synspunktene egentlig er reklame.
Fortell barna at i sosiale medier er mange innlegg egentlig reklame.
Verden blir stadig mer uoversiktlig, og som foreldre må vi veilede barna våre gjennom en kaotisk virkelighet. Her får du noen gode råd.
Det blir stadig mer komplekst å skille sann fra usann informasjon når man er på internett. Enten det er svindelforsøk eller falske nyheter, så finnes det allikevel noen ting å være oppmerksom på, ifølge Vidar Sandland, seniorrådgiver ved Norsk senter for informasjonssikring.
Hvis man søker etter kjente personer på sosiale medier, så dukker det gjerne opp flere alternativer som alle virker troverdige. Bjarte Malmedal, seniorrådgiver i Norsk senter for informasjonssikring, gir råd for hvordan barn og foreldre kan skille ut falske profiler.
Senter for IKT i utdanningen tilbyr en digital kompetansepakke for bruk av IKT i barnehagen, med materiale for både barna og personalet.
For at barn og unge skal greie seg i samfunnet, må de lære seg å skille mellom troverdig og usanne påstander på nettet, hevder Eva Bratvold, som har solid erfaring innen IKT i utdanningssektoren.