Høyesterett om hatefulle ytringer – del 2

Begynn gjerne med vår artikkel som viser hva slags hatprat som er kriminelt. Artikkelen nedenfor bygger videre og viser et konkret eksempel på hva slags hatefulle ytringer som er straffbare og litt om hvordan Høyesterett begrunner det.

Ytringsfrihetens rammer

Det er ytringsfrihet i Norge, men det er ikke lov med diskriminerende eller hatefulle ytringer som er truende eller forhånende når det gjelder hudfarge, etnisitet, nasjonal opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering, nedsatt funksjonsevne, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk.

Det er loven som er utgangspunktet, men lovtekster er ikke alltid uttømmende når det gjelder hvilke situasjoner som havner i retten, derfor er det Høyesterett som tolker lovene og så er det avgjørelser fra Høyesterett som lavere rettsinstanser retter seg etter fremover. Og før Høyesterett lander en avgjørelse, ser man gjerne også på forarbeidene til loven, altså hva ønsket man egentlig å oppnå med loven før den nøyaktige lovteksten ble skrevet?

Vi har sett på fem saker om hatefulle ytringer som havnet i Høyesterett, her er sak nummer 2:

Hatefull ytring på Facebook

En kvinne skrev på Facebook: «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk».

Bergen tingrett ga kvinnen betinget fengselsstraff i 24 dager. I tillegg ble hun dømt til å betale en bot på 10.000 kroner samt sakskostnader.

Kvinnen anket til lagmannsretten som satte straffen til ubetinget fengsel i 14 dager for brudd på straffelovens paragraf 185.

Facebook-gruppen hadde 20.000 medlemmer og kvinnen la inn sin kommentar etter en innvandringskritisk artikkel der flere andre før henne hadde lagt inn krenkende kommentarer som gikk på hudfarge og religion.

Et lite sidespor: Kanskje er det slik at når mange andre bedriver krenkelser, så er det lettere å henge seg på i samme spor? Det er i tilfelle ingen unnskyldning, men kan være en forklaring på hvilken dynamikk som kan oppstå i sosiale medier.

Kvinnen anket til Høyesterett, hun mente at ytringen var politisk og lå innenfor ytringsfriheten. Høyesterett holdt fast på at kvinnen hadde brutt loven, men at straffen skulle reduseres.

Høyesterett skrev at selv om Facebook-gruppen var lukket, så må den defineres som offentlig når den har 20.000 medlemmer. Og for å kunne straffes, må ytringen ha vært offentlig.

Høyesterett skrev videre: «Den straffbare handlingen består i å fremsette en «diskriminerende eller hatefull ytring». I § 185 andre ledd er dette definert slik at ytringen må «true eller forhåne noen, eller fremme hat, forfølgelse eller ringeakt overfor noen på grunn av deres a) hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse …».

Høyesterett skrev at det er et skille mellom kritiske ytringer om et emne, enten dette er av politisk, kulturell, religiøs eller annen art, og ytringer som angriper en eller flere personer.

Kvinnens ytring rettet seg til en person, den hadde også referanse til personens hudfarge og dermed også til personens etniske opprinnelse.

Høyesterett skrev: «Den alminnelige leser vil (…) oppfatte ytringen som en svært grov krenkelse, og som en betydelig nedvurdering av hennes menneskeverd. Bruken av begrepet «kakerlakk» kan gi assosiasjoner til skadedyr.»

Rett mente at siden kvinnen ikke var blitt straffet for lignende forhold tidligere, så burde straffen bli betinget fengsel i 24 dager og boten skulle settes til omtrent én brutto månedslønn, eller mer presist 25.000 kroner i dette tilfellet.

Les hele teksten fra Høyesterett her

• Hatefulle ytringer del 1
• Hatefulle ytringer del 2
• Hatefulle ytringer del 3
• Hatefulle ytringer del 4
• Hatefulle ytringer del 5

Barnevaktens startside om hatprat.