Gaming – ikke bare moro lenger

En dag spurte jeg sønnen min hva han får ut av ved å se på fiktive karakterer som dreper hverandre. Han svarte meg med et spørsmål:
 «Hva får du ut av å se på fotball?»

Jeg fortalte ham at fotball spilles av ekte mennesker, ikke noen fiktive karakterer.
 Han sa:

«Det er ikke du som spiller, ikke sant? Det er poenget. Det er ekte spillere bak de fiktive karakterene. I begge tilfeller er det underholdning vi får. Og det er en multimillion-turnering som Premier League eller La Liga.»

Argumentasjonen hans virket riktig, selv om jeg fremdeles ikke kan forstå hvordan man kaller det underholdning å se andre spille. Men uansett om du eller jeg som forelder forstår det eller ikke, å se videospill har blitt veldig populært blant den unge generasjonen. Barn, særlig ungdommer, ser ikke på sport i dag. De ser spill på live streaming på nettet, på Youtube og også på TV. For dem er det ikke et spill lenger, det er sport.

Tradisjonelt defineres sport som en aktivitet som involverer fysisk anstrengelse og dyktighet der enkeltpersoner eller et lag konkurrerer mot andre for underholdning. Og spill er en aktivitet som man driver med for moro skyld. Gaming har blitt en kilde til begge deler.
Hvorfor ser vi en fotballkamp? En NFL eller en basketballkamp? Det eneste svaret er – underholdning. Ja, spill er ikke bare begrenset til å spille nå, det har kommet inn i underholdningsindustrien. Å se på andre som spiller videospill, har gradvis blitt mer og mer populært.

Da Pewdiepie (Felix Arvid Ulf Kjellberg), den mest berømte youtuberen i verden, startet kanalen i 2010, spilte han bare skrekk- og actionspill. Det som var gøy for ham, var underholdning for hans følgere.

Youtube, Netflix og andre videostreamingtjenester har allerede erstattet den tradisjonelle TV-underholdningen, og nå skal videospill definere sportsrelatert underholdning. Kanskje det kommer en dag da det ikke vil være noen sportskanaler for å kringkaste en fotballkamp fordi det vil være veldig få seere som er interessert i å se den? Det er barna våre som skal forme fremtiden. Og vi, som foreldre, bør akseptere det.