The Runaways

Historie

1975: Joan og Cherie er to ganske forskjellige tenåringer. Joan bruker alle sparepengene sine på å kjøpe seg en tøff skinnjakke og drømmer om å spille elektrisk gitar. Cherie ser ut som en blanding mellom David Bowie og Brigitte Bardot, og ønsker alt annet enn å spille rollen som en flørtende søt jente. De to er ulike i utseende og stil, men at begge to er rebeller – det er det ingen tvil om.

Joan oppsøker den noe sære plateprodusenten Kim Fowley, som tenner på ideen om å starte et rockeband med bare jenter. Han gir Joan en sjanse til å bevise hva hun kan, og når de finner Cherie på en nattklubb vet de at de har funnet den perfekte frontfiguren til bandet. De får med seg tre andre jenter, og begynner å øve i en gammel campingvogn utenfor byen.

Kim former jentene til å bli skikkelige opprørsdronninger, og bandet spiller bevisst på sex, vold, opprør og et rått lydbilde for å få oppmerksomhet. Jentene blir en stor suksess, og turnerer over hele USA og i Japan. Men berømmelsen kommer med en pris. Jentene blir dratt inn i en tilværelse der dop, seksuell eksperimentering og en svært ustabil livsstil blir det vanlige, og forholdet mellom Joan og Cherie settes på store prøver, samtidig som privatlivet blir tøft å takle.

Vurdering

”The Runaways” er først og fremst en film for dem som liker rock, og da spesielt glam- og punkrocken som vokste frem på 1970-tallet. Man får en god følelse av stemningen som hersket i tiden, og hva som lå bak det som nå regnes for å være legendarisk rockemusikk. Dakota Fanning og Kristen Stewart gjør solide rolleprestasjoner, og skaper troverdige bilder av to jenter som går fra å være usikre tenåringer til å bli trøblete stjerner i løpet av svært kort tid. Filmen byr på en rekke flotte sanger og konsertscener, og det kan være verdt å se filmen bare for å få med seg disse.

Som drama derimot, har filmen flere svakheter. Det brukes ikke tid på å gi et skikkelig innblikk i utviklingen av forholdet mellom Joan og Cherie, som veksler mellom alt fra seksuelt samvær til fiendskap. Vi får aldri en dypere forståelse av hva som foregår mellom dem, eller hva som egentlig knytter dem sammen. Samtidig blir de andre jentene i bandet nærmest statister, og det er tydelig at filmskaperne har forenklet fremstillingen av bandets historie. Et eksempel er gitaristen Lita Ford, som er så lite med i filmen at man knapt får et skikkelig inntrykk av henne. Det er tydelig at forholdet mellom Lita og Cherie skjærer seg, men vi får aldri vite at Lita var et stort gitartalent som stod bak de sterke gitarsoloene til bandet.

Egnethet

Filmen har fått elleve års aldersgrense, og vi fraråder på det sterkeste at barn under denne alderen får se filmen. Vi blir vitne til utstrakt bruk av narkotika og alkohol, seksuelle scener og språkbruken er alt annet enn fin. De visuelle inntrykkene er ikke verre enn at elleve- og tolvåringer kan se filmen, men tematikken og problemene som beskrives egner seg best for tenåringer. Filmen gir et godt innblikk i at livet som rockestjerne er langt fra glamorøst, og barn i tenårene er modne nok til å få seg en liten oppvekker når de ser filmen. Filmen anbefales derfor for barn fra 13 år.

Konklusjon

Sett under ett fremstår ”The Runaways” som en god beskrivelse av musikken og stemningen rundt et av rockehistoriens viktigste jenteband, men filmen lykkes ikke med å skape en dypere forståelse av menneskene som var en del av dette. De som liker musikken vil kose seg, mens andre kan få en følelse av at dette ikke var det helt store.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne biografiske musikkfilmen om jentebandet «The Runaways» inneholder tenåringsproblematikk knyttet til blant annet rus, seksualitet og språkbruk. Tematikken kan virke forstyrrende på barn, og filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser