Play

Handling

Et interessant spørsmål dukker opp etter å ha sett denne filmen: Er det mulig å påpeke at det finnes et problem med kriminalitet blant innvandrerungdom uten samtidig å konfronteres med påstander om rasisme? På dette området er filmen modig, for her stilles innvandrerungdom virkelig ikke i et positivt lys.

Fem ungdommer på kanten til tenårene har utviklet en freidig metode for å manipulere til seg mobiltelefoner, noe som involverer en rekke hersketeknikker for å psyke ut ofrene, men aldri vold. I denne filmen følger vi ungdommene idet de velger seg ut tre jevnaldrende gutter, følger etter dem, fremmer påstand om at de har stjålet en mobiltelefon og etter hvert tvinger dem til å bli med rundt i hele byen. Hele tiden bedyrer de at de vil løse ”problemet” fredelig, og at de ikke vil stjele noe.

De tre guttene som utsettes for overgrepet finner seg i det hele, mest for å unngå å komme i alvorlig trøbbel, men i løpet av dagen opplever de en rekke ting som vil sette preg på dem, og alt som skjer peker samtidig på en rekke problemer i samfunnet vårt.

Vurdering

På en side har ”Play” en interessant tematikk. Vi får et lite positivt inntrykk av menneskelig adferd, men samtidig tas dagens samfunn på kornet. I dagliglivet unngår vi andres problemer, og det skal mye til før vi trer støttende til for personer vi ikke kjenner. Samtidig håndterer vi situasjoner dårlig når vi kommer i ukjent farvann. Det er ikke uten humor vi får se at alle karakterenes adferd er basert på følelser, engstelse, antagelser, til tider rein tåpelighet, og hele tiden blottet for refleksjon.

På den annen side er dette en svært lite publikumsvennlig film. Kameraet beveger seg knapt, og inntar en observatørrolle som stiller seg utenfor det som skjer. Dette er velbegrunnet og gjennomført, og en viktig grunn til at filmen er blitt nominert til flere priser. Men det er også usedvanlig lite spennende. Det blir fryktelig langtekkelig til tider, spesielt mot slutten, og det gjør filmen lite tilgjengelig – spesielt for et yngre publikum.

Egnethet

Selv om det knapt finnes vold, er stemningen gjennomgående utrygg. Elleveårsgrensen er av den grunn passende. Men vi kan likevel ikke anbefale denne filmen for ungdom. Filmspråket er for stillestående, og mange ungdommer vil nok være fra seg av kjedsomhet før det hele er over.

Videre provoserer filmen frem en veldig negativ holdning mot innvandrerguttene, og tvinger frem et betent politisk spørsmål. Man skal være svært moden for å distansere seg fra følelser og reflektere over hvor lett rasisme blandes inn når spørsmål om innvandrerbakgrunn og kriminalitet tas opp – noe som i utgangspunktet er et enkelt spørsmål om skyld. Det er mulig at noen ungdommer bare vil få fyrt opp sine fordommer, og ikke tenke over den bakenforliggende problemstillingen.

Konklusjon

”Play” er utvilsomt en film med interessant tematikk, men den leveres i en lite attraktiv form. Dette er først og fremst en film for studenter og voksne med litt over gjennomsnittet filminteresse.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen har en utrygg stemning, og inneholder enkelte truende situasjoner og voldshandlinger som kan virke urovekkende på barn under 11 år. Filmen får derfor 11-årsgrense.

Filmtrailer: