Moon

Historie

Sam Bell har i tre år vært det eneste mennesket på gruvestasjonen til Lunar Industries på månen. Den helautomatiske gruvevirksomheten utvinner Helium 3, en energikilde som er fri for radioaktiv stråling. Sam har ansvaret for å overvåke driften, sørge for reparasjoner og hente inn ferdige hylser med den verdifulle ressursen.

De monotone daglige rutinene og mangelen på menneskelig kontakt har ført Sam inn i dyp ensomhet. Det eneste selskapet han har er den snakkende datamaskinen Gerty, en supercomputer som holder kontrollen på alle detaljene i gruvedriften. I tillegg får Sam noen videobrev fra konen og datteren sin på jorden. Men ingen av disse tingene kan veie opp for behovet for ekte menneskelig kontakt og ønsket om å være sammen med familien sin.

Heldigvis er det bare to uker til oppdraget er ferdig, men spørsmålet er om Sam klarer å holde ut så lenge. Han snakker med seg selv og plantene sine, er sjuskete og har latt hår og skjegg vokse. I tillegg har han begynt å se syner – hvorfor sitter det en mørkhåret jente på kjøkkenet hans? Sam kjenner at taket på virkeligheten begynner å glippe, og i det han ser jenten mens han kjører et stort månefartøy mot utkanten av gruvestasjonen krasjer han voldsomt.

Vi skal ikke røpe hva som skjer videre, men når Sam våkner igjen, tilbake på sykestuen i månestasjonen, starter en serie av merkelige hendelser som fører ham til bristepunktet av paranoia og galskap. Hvorfor har Gerty hemmelige samtaler med sjefene i selskapet? Har virkelig konen ventet på ham i alle disse årene? Innbiller han seg alt sammen? Og til slutt, hvem er han – egentlig?

Vurdering

”Moon” er først og fremst Sam Rockwell sin film. I rollen som Sam Bell får han vist frem sitt store talent som skuespiller. Han gir en troverdig fremstilling av et menneske som gjennomlever hele spekteret av følelser, alt fra sinnsro, selvsikkerhet og godt humør, til uro, frykt og den ytterste desperasjon. Rolleprestasjonen hans er en god grunn til å se denne filmen.

Flere aspekter ved denne science-fiction filmen har store likhetstrekk med klassikere som ”2001: En romodyssé” og ”Solaris”, med den intelligente datamaskinen som det mest tydelige eksempelet. Men selv om ”Moon” tar opp et spennende tema og presenterer noen gode ideer, vil den nok aldri få den samme klassikerstatusen. Det som kunne ha blitt et interessant portrett av menneskelig identitet og ensomhet er blitt en historie som ikke skaper tilstrekkelig engasjement gjennom de hemmelighetene som avsløres. I tillegg mangler de helt store overraskelsene.

Likevel finnes det mye godt stoff som ungdom kan lære av. Filmen skaper god forståelse for at mennesket er et sosialt vesen, og hva ensomhet og mangel på menneskelig kontakt kan gjøre med oss. Filmen tar også opp noen meget interessante spørsmål angående identitet. Hva skjer egentlig med et menneske når alt vi er – vårt opphav, vår tilhørighet og livshistorie – blir tatt bort fra oss? I tillegg stiller filmen kritiske spørsmål til om det er rett å la store, kommersielle selskaper få avgjørende innflytelse på samfunnet. Vi kommer heller ikke unna et vanlig spørsmål i science-fiction filmer; hva vil skje med menneskene når industri og datamaskiner blir effektive nok til å klare seg på egenhånd?

Egnethet

”Moon” har fått elleve års aldersgrense. Historien har en gjennomgående urovekkende stemning, og selv om filmen nok kan sees av barn fra elleve år uten at de tar skade av det, vil vi likevel anbefale filmen for ungdom fra tretten år. Dette er ikke lett underholdning, og man bør nok være tenåring før man kan få utbytte av å se filmen.

Konklusjon

Sett under ett må dette sies å være en godt laget film med en veldig god hovedrolleinnehaver, men historien i seg selv mangler det lille ekstra som kunne ha gjort den mye mer interessant enn det den faktisk er.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Mørk og urovekkende stemning, samt enkelte dramatiske scener, gjør at filmen får 11-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser