Justin Bieber: Never say Never (3D)

Handling

Justin Bieber er ikke et resultat av massiv oppbacking fra store selskaper som Nickelodeon eller Disney. Nettopp derfor representerer han drømmen om det oppnåelige – kan det skje ham, så kan det kanskje skje meg.

Filmen er en miks av tre nivåer, historien som forteller om stjernens oppvekst hos en alenemor og hennes foreldre, dagene før kjempekonserten i Madison Square Garden, og rene konsertbilder. Vi blir ikke godt kjent med Justin, han prater lite selv. Men vi får se en gutt som jobber fryktelig hardt, og som noen ganger behøver hjelp til å holde humøret oppe slik at han kan møte alles forventninger.

Historien begynner med den lille gutten som vokste opp i et kirkemiljø som hadde mange musikere. Her fikk han utfolde seg, låne instrumenter og plukke opp tips fra voksne musikere. Gutten var god, og gjorde det bra i en lokal artistkonkurranse. For at familie lenger unna skulle få se litt av hva han drev med, postet han en film på YouTube som 12-åring. Det viste seg at det var flere enn familien som fanget opp videoen, og etter hvert kom det forespørsler etter flere videoer. Flere begynte å følge ham fast, og slik oppdaget tilfeldigvis Scooter Braun det unge talentet.

Der begynte ballen å rulle. Sakte i begynnelsen, det var ikke lett å selge inn en ukjent tenåring. Men når ballen først fikk fart, gikk det unna i en rasende fart. Filmen beskriver godt hvordan apparatet rundt Justin brukte sosiale medier for å bygge opp en fanskare, og hvordan det resulterte i ekstremt lojale fans – de følte at de fant ham før plateselskapet.

Derfra tar det usedvanlig kort tid før gutten er i stand til å fylle verdens mest kjente konsertarena, Madison Square Garden. Vi får se klipp fra konserten, og ikke minst spenningen i forkant hvorvidt den unge stemmen er i ferd med å ryke totalt.

Vurdering

Det er ikke til å komme forbi at dette er en 105 minutter lang salgsreklame, og er spesiallaget for fans. Men man behøver faktisk ikke være Belieber for å synes at det er OK likevel. Det er nemlig fascinerende å se på hvordan en 16-åring kan røre alt fra femåringer til godt voksne bestemødre, alle med de samme karakteristikkene: «Han var liksom en vanlig gutt som liksom hadde en drøm, og den ble liksom virkelighet». Samtidig er han slett ikke vanlig, han har et ansikt og et hår som sørger for minst to tredjedeler av suksessen. Det er ikke for å underslå hans musikalske evner, men det gjenstår å se om han også kan leve på dem etter at puberteten er over.

Oppbygningen av filmen fungerer ikke hundre prosent. De ti dagene frem mot konserten har liten eller ingen effekt, bortsett fra de siste tre dagene der det er reell spenning hvorvidt han kommer til å klare å gjennomføre. Det er alt rundt som er interessant, hvor stort apparat som skal til, og hvordan de arbeider både for å få ham til å akseptere sin nye normalitet – det han opplever nå er normalt for ham -, hvordan han kan selge produktet sitt best mulig, og samtidig hvordan han kan beholde beina på bakken. For er det en ting Bieber har, som skinner gjennom både en halvveis filmproduksjon og det at vi ikke kommer godt inn på ham, så er det tilstedeværelse og sjarm. Han makter å fremstå som en meget sympatisk, men troverdig 16-åring.

Det er ikke for mye konsert i filmen, når den bruker såpass liten tid på å fortelle historien skikkelig, kunne vi godt ha fått sett mer av konserten. Mange av de viktige detaljene i Bieberhistorien er fullstendig fraværende. Men heldigvis er også alle kjendisene som mener noe om ham også stort sett fraværende, bortsett fra dem han møter i hverdagen eller gjennom opptredener. Samtidig får vi akkurat nok Bieber til at vi skjønner hvorfor Usher sier om ham at han suger opp all luften når han kommer inn i et rom, han har en tilstedeværelse som rører  ved en småtrøtt småbarnsmor.

Egnethet

Filmen er tillatt for alle, noe annet skulle bare mangle når hovedpersonen er avhengig av sine åtte år gamle fans. Bieberfans i alle aldre kommer til å synes at de ikke fikk nok. Andre blir mer enn fornøyde når filmen er ferdig. Vær oppmerksom på at det er konstant mye lyd, og det kan også være relativt høyt lydnivå enkelte steder i filmen.

Konklusjon

Du vet hva du får når du går for å se en konsertdokumentar om og med Justin Bieber. Du får Justin Bieber og fans. Filmen i seg selv er ikke veldig bra, ikke at det betyr noe for fans som kommer til å slite filmen totalt ut. Men med en såpass uvanlig historie blir det heller ikke kjedelig for den som bare ramler innom. Det hjelper også med følelsen av at dette kunne skjedd hvem som helst av flinke barn.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Tillatt for alle 

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=COJCN3Mhr14

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser