Jørgen + Anne = sant

Handling

Anne er motstander av kjæresterier. Hvorfor må alle være så opptatt av hvem som er kjærester og hvem som har kysset, når man heller kan klatre i trær og fortelle spøkelseshistorier og sykle knallfort? Da slipper man også å tenke på at klærne må være rene og at man må oppføre seg akkurat slik som alle andre. Nei, når man er ti, har man annet å finne på. Helt til Jørgen Ruge kommer flyttende.

Det tar ikke mer enn et bokstavelig øyeblikk før Anne er fortapt. Plutselig står hun med følelser hun ikke ante hun var i stand til å kjenne på, og utfordringer som hun aldri hadde drømt om. For det første er det ingen voksne som tror på henne: tiåringer kan ikke være forelsket, mener de. For det andre, og langt mer alvorlig: Ellen, klassens desidert vakreste har også lagt sine øyne på Jørgen. Og Ellen pleier å få det som hun vil. Nå må Anne ta i bruk alle knep hun kan for å vinne Jørgen – og det gjør hun sannelig. Problemet er at fantasien og motet noen ganger gjør det litt vanskelig å tenke på konsekvensene av handlingene, så det er bare en liten stund det er greit å være Anne, ti år og forelsket. Hva gjør man når man virkelig har tråkket i salaten?

Vurdering

Regissør Anne Sewitsky har på kort tid gjort seg godt bemerket i norsk filmlandskap. Spillefilmdebuten Sykt lykkelig fikk pris for beste utenlandske film under Sundancefestivalen, og Jørgen + Anne = sant fikk æren av å åpne Generation-delen av filmfestivalen i Berlin nylig. Det er med god grunn. Sewitsky tegner bilder med lett hånd, slik boken mange fikk et sterkt forhold til på 1980-tallet krever. Filmen holder seg ikke slavisk til boken, men det er i de fleste tilfellene helt OK.

Det beste ved filmen er samspillet mellom de unge skuespillerne. Dialogen er beholdt enkel, i motsetning til de mange ekstremt veslevoksne filmheltene vi vanligvis må forholde oss til. Samtidig tror vi på Anne, at hun faktisk er eldre enn moren har fått med seg. Vennskapet mellom Anne og Beate er vakkert, de går på en skikkelig smell, men er så knyttet til hverandre at tilgivelsen sitter løsere enn bitterhet. Samtidig er adapsjonen ikke laget særskilt jentete, denne filmen vil treffe like godt hjemme hos guttaboys.

Egnethet

Jørgen + Anne = sant har fått syv års aldersgrense på grunn av den parallelle historien som fortelles, om gjenferdet som bor i Jørgens hus. Anne spinner en lengre historie i hodet om hvordan og hvorfor en av husets beboere visstnok skal ha mistet livet, og jo, det finnes scener som kan oppfattes som skumle. De er relativt korte og spenningsmomentene løses helt opp ved filmens slutt. Samtidig har vi lyst til å gi filmen ros for å være Ok i språkbruken, kun et sted oppfattes banneord. Vi gjør også oppmerksom på at det i en av filmens aller første scener vises en mann sett bakfra uten undertøy – men Anne er rask med å understreke hvor ekkelt det faktisk er når faren har glemt å kle på seg før han henter avisen. Det er i alle fall ikke noe problem for de fleste sjuåringer å ha glede av filmen, selv om primærmålgruppe nok er litt høyere. Samtidig er det hyggelig at filmen gleder oss voksne også, det gjorde godt å kjenne på den kriblende følelsen som var så altoppslukende og som syntes å aldri gå over – den gjør nemlig det.

Konklusjon

Filmen anbefales både for den som har gode minner fra høytlesing i klasserommet for 25 år siden og for den som akkurat nå oppdager at kjærester kan være greie å ha.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Kraftige effekter og flere dramatiske scener som kan virke skremmende på de yngste, gjør at denne filmen får 7-årsgrense.

Filmtrailer:

https://www.youtube.com/watch?v=HqzMxdyYNPg

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser