Isdragen

Handling

Mik er ingen gjennomsnittlig elleveåring. Far er en fordrukken og avdanket trommeslager som drømmer om å reise på verdensturne, men som oftest ender opp døddrukken på stuegulvet. Moren til Mik er død, men han har en eldre bror som han er veldig glad i.

Hverdagen snur seg brått på hodet da broren blir arrestert og faren innlagt på avvenningsklinikk. Barnevernet sender Mik til en kald bygd i Norrland. Her blir han hentet av den litt rare tanten sin, Lena, som har huset fullt av bøker og to gretne gubber i nabohuset. Men til tross for en vanskelig overgang finner Mik seg til rette i bygden, og får snart både venner og en søt kjæreste.

Dessverre bestemmer Barnevernet at det er best for Mik å flytte videre til en stabil fosterfamilie, men de viser seg å være – vel, ganske fordervete. Da er det bare én ting å gjøre, nemlig å flykte. Og her kommer ”Isdragen” inn i bildet.

Vurdering

Man kan kanskje spørre seg hvorfor en morsom film for barn og unge får elleve års aldersgrense. Grunnen er at filmen ikke akkurat er helt politisk korrekt. Mik digger hardrock, blodige zombiefilmer og skryter gjerne av faren sitt band – ”The Motherfuckers”. Videre spyr faren i skolebussen og Mik og vennene hans kidnapper katter for å tjene penger.

Dette kan høres ille ut, men det oppleves ikke som upassende når man ser filmen. For det første er det skildret med humor og varme, og for det andre er det svært viktig for å underbygge det alvorlige temaet. Mik kommer fra et svært problematisk hjem, og den sosiale situasjonen har satt et dypt preg på gutten. Filmen rammes inn av en fin fortelling om hvaler, som på samme måten som mennesker følger sin flokk, og som synger en spesiell sang når de har svømt seg vill og roper om hjelp. Mik har den samme lengselen om å finne en trygg ”flokk”, og når han først finner seg til rette rives han bort av et Barnevern som hevder at de tenker på barnets beste – men som ikke klarer å se det verdifulle og særegne ved Mik sine behov.

Vi som publikum derimot, får stor sympati med Mik. Det er av den grunn synd å si at filmskaperne har behandlet tematikken på en litt for enkel måte. Filmen kunne tjent på å bruke mer tid på å skape større dybde, samt nærhet til de sentrale bikarakterene. Spesielt de to fra Barnevernet fremstår som karikaturer, og dette fjerner noe av alvoret. Filmen har i tillegg noen episoder som filmes nesten som en musikkvideo. Noen ganger er det veldig morsomt og beskrivende, men av og til virker det malplassert – og til slutt føles hip-hop-temaet som følger vennegjengen oppbrukt. Generelt kan man si at humoren og en litt overfladisk tilnærming fører til at det er litt vanskelig å ta den alvorlige og komplekse tematikken inn over seg.

Egnethet

Vi anbefaler ”Isdragen” for barn fra elleve år, og den egner seg godt for ungdomsskoleklasser. Her får man en morsom historie med et fint budskap om familie og tilhørighet, samt et kritisk blikk på hvordan man behandler såkalte ”problembarn”. Barn under aldersgrensen bør ikke få se filmen, da den inneholder et klipp fra en lite hyggelig zombiefilm og noen scener der personer får demonaktige øyne som er ganske skumle.

Konklusjon

”Isdragen” er en morsom film med et alvorlig og viktig tema som egner seg godt som et grunnlag for samtaler i skoleklasser og mellom foreldre og barn. Men samtidig har filmskaperne prioritert underholdning fremfor en dypere behandling av tematikken, noe som har gitt filmen et litt overfladisk preg. Sett som underholdning er dette en frisk og fin ungdomsfilm.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Enkelte skremmende og truende scener gjør at denne filmen får 11-årsgrense.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser