Fame

Handling

2009-versjonen av Fame bygger bare løselig på orginalen fra 1980, en film som mange fremdeles har høyt oppe på sin liste over minneverdige filmer. Vi kjenner igjen hovedingrediensene, særlig gjennom oppbygningen og innledningen; en bunke spente ungdommer møter opp til audition på den beryktede skolen. Bare 200 av 10 000 søkere får tilbud om plass.

Første skoledag får de klar beskjed av rektor (spilt av Debbie Allen, et hyggelig gjensyn fra den første filmen): Dette er intet feriested. Alle kunstklasser, være seg dans, drama eller musikk, foregår første halvdel av dagen. Resten av dagen brukes på ordinært High School-pensum. Faller karakterene, forsvinner skoleplassen. Rektor er svært klar på hvor hardt man må arbeide for å oppnå berømmelsen så mange av dem drømmer om.

Filmen er så delt opp i kapitler, et for hvert av de fire skoleårene. Enkelte elever står i fokus i historien, Denise, som spiller klassisk piano – men som drømmer om å bli r’n’b-sanger. Jenny, den nervøse dramastudenten, Marco, gutten med sølvstrupen er bare noen av dem.

Vurdering

Her ligger filmens første problem. Vi skulle så gjerne sett mer av den enkeltes vei mot avslutningsdagen, men regissør Kevin Tancharoen gir oss bare usammenhengende glimt og ubesvarte spørsmål. Det er ikke så rart, med en time og tre kvarter til rådighet er det å gape høyt å portrettere hele 10 elever. Det kunne gått, hadde historiene deres vært sammenhengende og logiske.

I stedet møter vi en mengde klisjeer, lettvinte løsninger og bagatellmessige problemer som blåses totalt ut av proporsjoner. Hvorfor i alle dager kom Jenny inn på dramastudiet, når alt vi ser er at hun stammer seg gjennom en elendig audition og siden sliter fantastisk i dramatimene? Bedre går det ikke med de andre ni. Vi ser ikke svetten, kjenner ikke slitet og dermed seiersrusen som følger når de når målene sine.

Egnethet

Filmen anbefales fra 11 år.

Konklusjon

Det Fame anno 2009 har, som gjør at den kommer til å selge mange billetter, er enkelte flotte musikalscener og nye skuespillere som kommer til å smelte hjerter. Musikken er ikke mye å rope hurra for, men danse- og sangprestasjonene er til tider svært gode. Det er mulig det er forventningene som gjør at man blir skuffet, men det burde la seg gjøre å benytte så mye talent på en langt mer spennende måte.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Filmen inneholder ingen scener som antas å kunne virke skadelig på de yngste. Filmen blir derfor tillatt for alle.

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser