En katt i Paris

Historie

Vesle Zoë og moren hennes Jeanne, som er overbetjent i politiet, har det ikke helt lett. For ikke lenge siden ble faren til Zoë brutalt myrdet av den slemme gangsteren Victor Costa. Etter den gang har Zoë vært stum, mens Jeanne jakter etter gangsteren dag og natt, slik at Zoë må bruke nesten all tid med den tvilsomme barnepiken Claudine.

Hovedpersonen i historien er imidlertid Dino, katten til Zoë. Dino lever et bekymringsløst liv. Han tilbringer late timer på Zoë sitt fang om dagen, men om natten drar han ut på eventyr. Og gjett om det er spennende. Han sniker seg bort til den elegante tyven Nico, som egentlig er ganske snill, og sammen sniker de seg rundt i gatene i Paris, på jakt etter verdifullt tyvegods.

En natt blir Zoë nysgjerrig, og følger etter Dino ut på eventyr. Dermed starter dramatikken. Zoë møter på selveste Victor Costa, som får en lys idé om å kidnappe henne, slik at han kan tvinge overbetjent Jeanne til å gi ham et berømt kunstverk i bytte mot barnet – den verdifulle statuen ”Kolossen fra Nairobi”.

Heldigvis oppdager Dino og Nico hva som foregår, og til tross for at det ikke er helt enkelt for en innbruddstyv å fange en gangster uten å komme i problemer selv, så gjør de sitt aller beste for å redde Zoë fra den brutale skurkegjengen. Og når Jeanne finner ut hva som foregår, nøler hun ikke et sekund med å komme til unnsetning, koste hva det koste vil.

Vurdering

”En katt i Paris” fortjener først og fremst ros for at det er en særegen og original film. Den håndtegnede animasjonen er forseggjort og har sin egen stil som passer fint for målgruppen. Stilen og stemningen forsterkes av musikken, som består av jazz og jazzinspirerte melodier, og resultatet fremstår som et unikt og spennende filmunivers.

Det største problemet er at filmen ender opp med å ha en svært smal målgruppe. Vi får lite informasjon om grunnen til at Zoë er stum, og ikke alle barn vil kunne forstå at dette skyldes en sterk traumatisk opplevelse. I tillegg finnes det noen litt rare scener med skumle drømmer og vrangforestillinger som man må være ganske moden for å forstå betydningen av. I motsetning til dette er mange av vitsene veldig barnslige, og særlig den hjelpeløse skurkegjengen til Costa vil få mange barn til å le. Men for eldre barn blir mye av dette litt barnslig. Dermed ender man opp med en film som er morsom for de yngste, men som de ikke vil forstå fullt ut, samtidig som den blir litt tåpelig for de eldre barna.

For øvrig inneholder filmen flere interessante psykologiske skildringer, og selv om dette gir filmen en dypere mening kan man spørre seg om nivået er litt for høyt med tanke på at dette er en barnefilm.

Egnethet

Denne animasjonsfilmen har fått syv års aldersgrense og Medietilsynet fraråder at yngre barn får se den. Dette er med god grunn. Flere av scenene er veldig skumle – vi kan blant annet nevne en drømmescene der Jeanne forestiller seg en djevelaktig Costa som truer henne, flere scener med pistolskyting og en rekke tilfeller med dramatisk musikk.

Det skal gå greit for barn fra syvårsalderen å se filmen, men noen vil nok sette pris på å ha en voksen ved siden av seg. Fra elleveårsalderen og oppover vil nok mange synes at flere av scenene er litt for barnslige.

Konklusjon

”En katt i Paris” passer for barn mellom syv og elleve år, og selv om de vil trenge en forklaring for å forstå alt som foregår, så tilbyr filmen en original og spennende filmopplevelse.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Truende karakterer og situasjoner, samt gjennomgående mørk stemning, gjør at filmen får 7-årsgrense. Filmen frarådes samtidig barn under 7 år.

Filmtrailer: