Er foreldre for bekymret for barnas nettbruk?

Barn mellom ni til 15 år bruker i snitt internett to timer per dag, og 91 prosent av alle barn og unge mellom ni og 16 år, har sin egen smarttelefon. Med ustrakt skjermbruk er det neppe få foreldre som av ulike grunner bekymrer seg for barnas nettbruk.

– Først må vi spørre oss selv om årsaken til at vi bekymrer oss. Dersom det er basert på manglende kunnskap hos oss som foreldre, så må vi gjøre noe med det. På samme måten som man setter seg inn i skolearbeidet og fritidsaktivitetene til barna, må man også skaffe seg kunnskap og forutsetningen for å forstå det barna gjør på nett. Noen voksne føler at de har havnet for langt bak i utviklingen til å henge med. Kanskje er det poden vi tyr til hjelp når nye apper og programvare skal installeres på datamaskinen. Og vi kan absolutt utnytte denne muligheten positivt, og bruke barna som utgangspunkt ved å være nysgjerrige og spørre dem om nye trender. Da engasjerer vi oss som foreldre, samtidig som vi styrker vår egen digitale kompetanse, sier Gulliksen.

Noen voksne har et for snevert blikk og tenker at så fort barna sitter på mobil eller foran datamaskinen sin, så dreier det seg «kun» om tidsfordriv på sosiale medier og spill.

– Vi glemmer at skjermbruken til barna er mer mangfoldig enn som så, og at de bruker mobilen til underholdning, men også til mye nyttig. I den årlige undersøkelsen av barns mediebruk i Sverige, ser vi blant annet at barn bruker internett til å innhente informasjon. 80 prosent av barn mellom ni og elleve år bruker for eksempel internett aktivt til å søke etter fakta. I stedet for å se dette potensialet er vi flinkere til å sette ned foten og lage forbud. Sønnen min hadde for eksempel en bok i samfunnsfag der det sto at Göran Persson fortsatt er Sveriges statsminister. Men det er allerede noen perioder siden han gikk av. På den måten kan mobil og internett være et oppslagsverk som er mer oppdatert en skolebøkene, men det potensialet blir ikke utnyttet med mobilforbud i skole og hjem, sier Gulliksen.

Usunn og usosial av skjerm?

Til de som bekymrer seg for at barn skal bli usosiale eller usunne av å sitte inne med skjerm, mener Gulliksen at teknologien er på god vei med å gi alternativer som skaper fysisk aktivitet hos barn.

– Skeptikerne tenker at barn i dag ikke får nok frisk luft og fysisk aktivitet. Men det kommer stadig flere applikasjoner som får barn opp og ut av sofaen. Geocaching og Pokémon er eksempler på spill som ble svært populære og som blander teknologi med fysisk aktivitet. Dette vil vi bare se mer og mer av fremover, mener Gulliksen.

Barn i dag kan ha både flere og dype relasjoner takket være internett.

Andre tror at barn og unge er mindre sammen i dag i virkeligheten, og mangler derfor tilstrekkelig med venner og sosiale kontakter. Men viserektoren mener at det faktisk er helt motsatt, der barn i dag kan ha både flere og dype relasjoner takket være internett.

– Dersom man ser nærmere på hvordan barna kommuniserer sammen på sosiale medier og ulike tjenester med videochat, så ser man at de til tider kan ha ganske alvorlige og dype samtaler. Fordelen i dag er at man er tilgjengelig og kan prate sammen når som helst. Min egen sønn hadde for eksempel en Skypesamtale gående kontinuerlig med søskenbarnet som bor noen timer unna, og denne videooverføringen gikk også når de ikke satt foran skjermen. Det skapte allikevel en form for nærhet og kontakt ved at de laget sitt eget virtuelle rom sammen, så det er spennende å se hvordan unge lager nye former for kontakt, sier Gulliksen.

Frihet under ansvar er viktigere enn forbud

Skjermtid er et tema som engasjerer mange foreldre og det uendelige spørsmålet – hvor lenge bør barnet mitt få sitte foran skjermen? Men Gulliksen mener at man bør slippe mer opp på denne type kontroll, og heller gi barna større frihet, men under ansvar.

– Det er selvfølgelig ikke heldig hvis barnet ditt sitter konstant på datamaskinen og spiller hele tiden. Men for de aller fleste barn er det bedre å gi frihet under ansvar. Med potensialet for læring og sosial kontakt, er det heller et større problem at barn får for lite anledning til å bruke de digitale enhetene sine, enn at det blir for mye av det gode. Samtidig må foreldre støtte barna til å bruke skjermene sine fornuftig. Snakk med dem og hjelp dem med å resonnere over hva de gjør på nett. Vis nysgjerrighet som forelder. Man kan ikke bare slippe barna løs og ikke følge dem opp, det er også en del av ansvaret vårt som foreldre, sier Gulliksen.

Og hvis poden først gjør en feil, handler det om å hjelpe barna med å korrigere atferd, mer enn å skylde på teknologien og legge inn forbud mot bruk.

Det er ikke teknologiens feil at nettmobbing oppstår, eller at noe blir delt uten samtykke.

– På samme måte som når barna bryter regler ellers i livet, enten det er på skolen eller på fotballtreningen, så må man prate med dem. Det er ikke teknologiens feil at nettmobbing oppstår, eller at noe blir delt uten samtykke. Og man ville ikke ha låst barnet inne på rommet sitt hvis de gjorde noe galt. Samme prinsipp gjelder når man tar bort mobilen når de gjør noe galt. Allikevel må man gjøre barn oppmerksom på at de har et ansvar når de kommuniserer med andre på nett, og at budskapet kan forstås av mottakeren på en annen måte enn intensjonen var. Og hvis barna gjør noe galt eller urett mot noen, så må de gjøre opp med den personen. Da er det fint hvis foreldregrupper har snakket sammen på forhånd, for eksempel på foreldremøter på skolen, og snakket om regler og konsekvenser for brudd på disse, sier Gulliksen.

Følg opp barna fra tidlig alder av

Jo tidligere man engasjerer seg i barnas mediebruk, jo bedre får man fulgt opp, mener Gulliksen.

– Når jeg holder foredrag spør en del foreldre meg om hvordan de skal håndtere barnas mediebruk og regelbrudd. Da svarer jeg med å spørre foreldrene om hvor mye tid de bruker på å følge opp barna på skolen, eller en gitt fritidsaktivitet. Sammenlignet med dette, hvor mye tid bruker de på å følge opp barna når de er på nett? Her er det stor ulikhet, og en av årsakene foreldre nevner, er at barna er så private med det de gjør på skjermene sine. Og det stemmer delvis hvis man starter å spørre barna om hva de gjør på nett når de er femten år. Derfor er det desto viktigere å begynne tidlig, ved å vise interesse og få barna til å fortelle om hva de gjør. Dette gir en langt bedre forutsetning for å følge opp barna sine også når de blir større, sier Gulliksen.