
Høringssvar fra Barnevakten til Ytringsfrihetskommisjonens NOU
I sitt høringssvar tar Barnevakten opp at barn og unge har rett på å få tilpasset digital teknologi basert på deres alder og modenhet. Barnevakten støtter at DSA-reglene fra EU tas inn i norske lover.
Ytringsfrihetskommisjonen leverte sin utredning til regjeringen 15. august 2022. Høringsfristen var 16. februar 2023.
Her er Barnevaktens høringssvar
Barnevaktens innspill til ytringsfrihetskommisjonens NOU
Dette mener Barnevakten:
Stiftelsen Barnevakten jobber for at barn og unge skal være trygge og bevisste mediebrukere Visjonen er et målbilde som er svært aktuell i et samfunn med større tilgang på ytringskanaler for barn og unge og en tid der tilgangen på sosiale mediekanaler er med å bidra til at mange barn og unge opplever utrygghet og er utsatt for kriminelle handlinger i en digital verden hvor de kan oppleve utrygghet og bli utsatt for kriminelle handlinger i de samme kanalene hvor de kan ytre seg.
Vår tilnærming er at barn og unge har rett på å få tilpasset digital teknologi basert på deres alder og modenhet. Det utfordrer barn og unges ytringsfrihet på en særlig måte.
Til konklusjonene i rapporten:
De ferske DSA-reglene i EU gir barn et spesielt digitalt vern. Ytringsfrihetskommisjonen anbefaler at regjeringen prioriterer å få DSA implementert i norsk lov. Barnevakten støtter den anbefalingen, men vil samtidig oppfordre norske myndigheter til å gjennomføre en rekke tiltak i Norge for å forankre hovedpunktene i lovverket i ulike deler av befolkningen, deriblant foreldregrupper og skoleverket. Et så omfattende lovverk bør etter vårt syn også bli gjenstand for grundig politisk debatt for å forankre dem i demokratiet.
Her er noen av punktene i DSA:
1. Barn: Det ikke lov å spore barn eller sende dem persontilpasset reklame. I apper som er ment for barn, skal vilkårene skrives slik at barn forstår dem. DSA betyr også en rett til å velge bort algoritmestyrte strømmer av innhold for heller å se kronologisk visning av hva andre brukere deler. Denne rettigheten kan bli en viktig innstilling som foreldre bør sette seg inn i. Algoritmer kan sende barna inn i enten positive eller negative spiraler. Blir spiralen for negativ, kan det hende at det er bedre å skru av algoritmen.
2. Brukernes maktesløshet: Det skal bli enklere å klage på innhold og få det fjernet, men også enklere å klage på at innhold er fjernet.
3. Mangelen på innsyn: De store selskapene skal tvinges til å gi langt mer innsyn i sine innholdsvurderinger.
4. Effektene sosiale medier har på samfunnet: De store selskapene skal tvinges til å vurdere faren for at plattformene deres for eksempel sprer desinformasjon og ulovlig innhold, og eventuelt endre anbefalingsalgoritmer og annonsesystemer.
Ytringsfrihetskommisjones tekst er på 354 sider og inneholder mange opplysninger og anbefalinger. Blant annet anbefaler kommisjonen mer forskning som kan «bedre kunnskapen om plattformenes påvirkning på det norske samfunnet». Dette støtter Barnevakten.
Ordet «barn» er brukt 34 ganger i teksten. Kommisjonen foreslår at det opprettes et ytringsfrihetsråd organisert som en uavhengig stiftelse, oppgaven skal være å gjøre løpende vurderinger av de sosiale plattformenes effekt på samfunnet. Dette rådet «bør ha et særlig mandat knyttet til barn og unge og fremme forslag om hvordan man kan styrke deres reelle ytringsfrihet». Dette støtter Barnevakten.
Kommisjonen anbefaler for øvrig at Norge har en sterk allmennkringkaster og at skolene har læreplaner som styrker kritisk tenkning, digital kildekritikk og motstandskraft mot desinformasjon. Man bør styrke arbeidet med faktasjekk i skolen og gjerne utvikle en «Skolesekk for ytringsfrihet» etter modell fra Den kulturelle skolesekken. Man bør også satse på kursing og opplæringstiltak for den voksne befolkningen, mener kommisjonen. Dette støtter Barnevakten.