Er vi kun bra nok retusjert?

«Mamma, har du baby i magen?»

…Eh…

«Nei, mamma er bare glad i mat.»

Det er jo «morsomt» når barn sier sånne ting. Vi ler av det, og unnskylder dem med at de ikke vet bedre. De har sikkert et stort ønske om å bli storesøster eller storebror. Det er bare så inderlig irriterende at venninnen din akkurat hadde lagt ut et bilde på sosiale medier hvor hun så ut som hun aldri spiste noe, eller for den saks skyld aldri hadde født noen som helst.

Ok, vi må bare være enige om at de fleste av oss – ja, også vi som presser kroppene våre inn i kompresjonstightser på treningssenter, som i tillegg kanskje har født et barn eller to eller tre, har «bitte litt», eller ganske så mye mage. Noe som er veldig fascinerende er at det faktisk bare skal en liten bolle med potetgull til, så ser vi ut som om vi er fire måneder på vei. Veldig søtt…

Dette er jo da vel og merke uten kompresjonstightsen. Og det kan jo hende. At du som mange andre har stått og målt deg selv opp og ned i mente foran speilet. Dratt trusa over bilringen, og funnet ut at du ser mer gravid ut. Dratt den litt ned og sett at bilringen kom ordentlig godt frem. Uffet og akket og lovt deg selv at det er lenge til neste pose med potetgull.

Fra spøk til alvor. Kroppspresset i dag er stort!

Kanskje har det alltid vært et kroppspress der ute. Men nå er det koblet opp mot den digitale verden, og ikke minst pengeverdenen, hvor mennesker har mulighet til å kjøpe seg ny kropp. Man kan fylle på lepper, pupper og rumpe. Vi kan fjerne linjer i ansiktet som viser at vi har vært «bittelitt» irritert mer enn en gang. Har vi ikke pengene, har vi heldigvis filter. For man kan vel ikke legge ut et bilde av seg selv på treningsstudio uten filter?! Og det er deilig å legge på litt glattere hud, brunere hud og bare litt høyere kinnbein. At vennen din sitter og himler med øynene fordi du ser helt annerledes ut, det bryr vi oss ikke om. Fordi verden, den digitale verden, gir oss feedback, i fleng. Likes, hjerter, muskelsmilefjes, kyssesmilefjes – og en drøss med kommentarer. Det hjelper jo på selvtilliten. Vi strutter av selvtillit. I hvert fall mens vi scroller.

Vi følger selvsagt 13-åringen på Instagram! Det er jo en regel i familien. Det er viktig å lære barna nettvett. Vi må ha kontroll. Vite hva barna våre legger ut på nett. Rundt familiemiddagen snakker vi mye om at vi er bra nok, at vi er glad i hverandre, at utseende ikke betyr noen ting. Voksenrollen er jo så viktig. Men husker vi hvem vi er på nett?

Hva mener vi egentlig om kropp? Betyr utseende noe eller ikke? Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg er skikkelig lei av ikke å føle meg fin nok som jeg er, og jeg er skikkelig lei venninner som ikke føler seg fine nok som de er. Vi er voksne. Voksne mennesker som skal være med å guide barn og unge til å få et godt og trygt selvbilde. Hvordan i alle dager skal vi klare det?

Tør vi slippe folk inn på livene våre? Tør vi være fornøyde? Fokusere på sunnhet, helse og gleden over å være i aktivitet, i stedet for kun å fokusere på utseende? Kanskje vi må fortelle barna våre at all reklame er retusjert. At virkeligheten er en annen. Kan vi tørre å gå på butikken uten sminke? Kan vi tåle å se at kroppen forandrer seg?

Jeg elsker å se kunst av kropper. Kropper forteller en historie av levde liv. Så hvorfor er vi så redde for å se ut som om vi har levd? Jeg husker da jeg var 20 år og så inn i ansiktet på en 33-åring. Hun hadde fått smilerynker rundt øynene. Jeg syntes det var så vakkert. Hun så klok og vis ut, og rynkene viste at hun hadde erfaring fra livet. Nå er jeg 33 selv, og usikker på om rynker har samme verdi for meg lenger. Hva endret seg i disse årene? Jeg har lyst til å eldes med stil. Så om det betyr litt mer rynker og tegn på kroppens aldring, så må det gå bra. Jeg orker ikke at barna mine skal vokse opp og tro at 50 år gamle damer har kropper som om de er 18. La oss leke oss med filter, men tørre å vise oss uten av og til. Ja til ekte mennesker, ekte liv og en kropp uten kosmetiske operasjoner og retusjering.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com