Har barna dine egen mobil?

97 prosent av barn mellom ni og 16 år har en eller annen form for tilgang til mobil, ifølge Medietilsynets undersøkelser om barn og unges medievaner (Barn og Medier: 2016). Fordi mobilen kan brukes til så mangt, er det ikke alltid like enkelt for foreldre å vite hvordan de skal følge opp podens bruk.

– I Telia pleier vi å si at mobilen er blitt en Swiss army knife, og som med den røde kniven er mobilen et verktøy med flere muligheter enn bare det å kunne ringe og sende SMS. Derfor er det lurt å ta en prat med barna om hva de skal få lov til å bruke mobilen til, avhengig av alder og modenhet. Snakk med barna om hvilke apper de skal få lov til å laste ned og hvilke sosiale plattformer de kan være på. Aldersgrenser gir ofte en pekepinn på hva som egner seg for ulike aldre. Og så må man ikke være så godtroende at man bare gir mobilen til barna og tror at de ikke klarer å laste ned innhold og finne ut av funksjoner på egenhånd. Barn og unge plukker raskt opp på teknologi og lærer av venner. Derfor er det viktig å ha en dialog i forkant og underveis, slik at foreldre kan finne ut av hvilke rammer som skal gjelde for sitt eget barn, sier Scheen.

Med mobilen åpner det seg også for positive muligheter med kommunikasjon både med foreldre og venner, mener Scheen.

– Mobil kan forenkle kontakt i hverdagen, særlig nå som stadig færre har fasttelefon i hjemmet sitt. Jeg som mor opplever at det er godt å kunne være tilgjengelig for mine barn hvis det skulle skje noe, eller dersom vi skal lage avtaler om noe. Mange barn går hjem fra skolen alene, og da er det fint å kunne si ifra til foreldrene når de har kommet seg trygt hjem. Dette bidrar til en opplevelse av sikkerhet for både foreldre og barn. På den andre siden er det jo også positivt at barna selv kan kontakte venner og lage avtaler og planlegge møteplasser. Det er jo det telefonen opprinnelig var ment til, det å forenkle kontakt med hverandre, sier Scheen.

Medfører også ansvar

Å få egen mobil medfører også at barna får et stort ansvar, sier Scheen. Derfor er det viktig at foreldre er støttespillere og ikke slipper barna løs uten rammer.

– Jevnlig dialog og åpenhet mellom foreldre og barn er viktig. Sett spilleregler for oppførsel, enten barna skriver SMS eller logger seg på ulike sosiale medier. Barn reflekterer ikke alltid over hvordan mottakeren reagerer på det de skriver, så vi må hjelpe dem å bli bevisst hva slags effekt det de skriver kan ha. Det er mye som ikke kommer frem i tekst, og all verdens emoji-ikoner kan ikke alltid gjøre opp for misforståelser i den andre enden. Kroppsspråk, ironi, undertoner, humor – ja, dette er eksempler på hvordan tekst kan bli oppfattet på helt ulike måter av avsender og mottaker, sier Scheen.

Det gjelder også å gjøre barn i stand til å ta vare på eget personvern, slik at de ikke får kontakt med fremmede og personer med uærlige hensikter, sier Scheen.

– Uten å gjøre barn redde ved å overføre mistillit og mistenkeliggjøring, må vi allikevel gjøre dem i stand til å være årvåkne mot kontakt fra andre. På samme måte som man lærer barn å ikke prate med fremmede, ta imot gaver eller sette seg inn i bil med ukjente, så gjelder det samme for mobil. Ikke svar på meldinger og anrop fra folk de ikke kjenner, og ikke gi bort telefonnummer uten videre, og hvertfall ikke passord. Det finnes folk som har uærlige hensikter. Her gjelder det å tilpasse budskapet, avhengig av barnets alder og modenhet, og uten å skremme dem helt. Foreldre kjenner egne barn best og vet hva de er i stand til å forstå. Samtidig kan man heller ikke ilegge barna for mye ansvar for å ta vare på seg selv. Det er viktig at foreldre har jevnlig dialog med barna, og er trygge voksne som de kan komme til hvis de er usikre, sier Scheen.

Sparer på datakvoten

Mange barn og unge tilbringer også tid på internett, og mange mobilabonnement har en begrenset datakvote. Det er lurt å sette seg inn i ulike funksjoner som de ulike abonnementene har, og hvorvidt de har en sperre for overforbruk, mener Scheen.

– Mange barn er gjerrige på databruken sin. De forsøker å gjøre alt de kan for å unngå at den skal gå tom, og logger seg raskt på trådløse nettverk i hjemmet hvis det er tilgjengelig. På den måten sparer de på verdifull mobildata. Mange mobilabonnement i dag har også en sperre for overforbruk, slik at barna ikke skal gå bananas på telefonregningen til foreldrene. Det er lurt å sette seg inn i hvilke muligheter og begrensninger operatøren har for mobilabonnementet, sier Scheen.

Gode pauser fra skjermen er også viktig, mener Scheen, og oppfordrer foreldre og barn til å bli enige om gode rammer skjermfrie pauser.

– Mange foreldre mener for eksempel at barna ikke skal ha med seg mobilen inn på soverommet sitt når de skal legge seg. Andre vil at middagsbordet skal være et sted der mobilen ikke skal være i bruk, og har kanskje en egen kurv som alle legger skjermene sine i før de møtes til matbordet. I tillegg er det vel fornuftig at mobil ikke skal være en forstyrrende faktor i de sammenhengene der man er sosial. Men her er det jo opp til hver familie og hva som passer best for dem. Det er lurt å bli enige om noen regler, og det er viktig at foreldre er gode rollemodeller også når det gjelder å følge opp avtaler og selv legge skjermen til side, sier Scheen.

Kontroll eller frihet?

Scheen er en pådriver for at barn skal få vokse på det å ha ansvar og tillit uten at foreldrene titter over skulderen hele tiden. Men samtidig må de også være gode støttespillere for barna sine og være tilstede.

– Balansen mellom frihet og det å sette rammer er ikke enkel. Barna har rett på et privatliv og få å ha sine ting i fred uten at foreldrene leser samtalelogger med venner og lignende. Det handler om å tre litt til siden slik at barna får utvikle en digital kompetanse. Samtidig må man også, avhengig av alder og modenhet, sette noen rammer. Man bør i utgangspunktet stole på at barna tar gode avgjørelser, samtidig som man sjekker med dem innimellom. Å finne den perfekte balansen er ikke enkel, og det er nok noe mange foreldre strever med. Som Barnevakten snakker om, er rådet om å daglig høre hvordan barna har hatt det på nett, en god start. Innimellom klarer ikke barna selv å sette ord på vonde opplevelser, men hvis vi spør ofte, så vil vi skape rom for at de kan fortelle oss om hvordan de egentlig har det, sier Scheen.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock.com