Mord i Venezia

Hercule Poirot er tilbake, og nå er det i Venezia at de små grå skal finne en morder. Mord i Venezia bytter ut karakterdramaet med skrekk-elementer, og det hele virker ganske forvirret. Likevel bidrar bra filmteknikk og fortellertempo til at filmen ikke blir en fullstendig fiasko. Filmen er veldig løst basert på Agatha Christies bok Hallowe’en Party.

Handling

Den belgiske detektiven Hercule Poirot har pensjonert seg, og lever i selvpålagt eksil i Venezia. En dag kommer den verdensberømte krimforfatteren Ariadne Oliver innom. Hun vil ha Poirot med på en halloween-fest, der arrangøren i etterkant skal påkalle de døde. På denne seremonien skal også flere andre delta, og målet er å finne sannheten bak vertens datters dødsfall. Når selveste trolldamen blir drept etter seremonien er ferdig må Poirot finne frem sine små grå for å finne en rasjonell forklaring.

Vurdering

Mens Mord i Venzia er løst basert på Agatha Christies bok Hallowe’en Party vil kjennere av boken ha vanskelig for å kjenne dette igjen. En av de mange forskjellene er selve lokasjonen. Her har filmskaperne valgt fotogene Venzia, og når denne byen er i linsen er det få filmer som imponerer mer. Dessverre er ikke dette mange scenene. Mesteparten av filmen finner sted inni et forfallent og dunkelt herskapshus, der det er få muligheter for det kompetente kameraarbeidet til å imponere. Musikken på sin side viser seg heller ikke noe særlig frem.

Mens Poirot‘s sterkeste side har pleid å være persongalleriene, er karakterene i Mord i Venezia uten særlig karakter. Om det er manus eller skuespillerferdigheter som har skylden, er vanskelig å si, men Ariadne Oliver spesielt fremstår mye tammere enn både hvordan hun er i bøkene og hvordan det virker som at filmen legger opp til at hun skal være. Karakterene er likevel ikke direkte dårlige, og tempoet på historiefortellingen er passende.

Mord i Venezia beveger seg bort fra karakterdramaet og introduserer i stedet en del elementer fra skrekk-sjangeren. Det eneste budskapet som står igjen ved filmens slutt er til og med at det «kanskje finnes ånder». Mens mange av de overnaturlige elementene blir forklart rasjonelt mot slutten, blir noen etterlatt hengende i luften. I og for seg er ikke dette et problem, men for Hercule Poirot – mesteren av metode og orden – virker det noe absurd at han skulle bli såpass usikker på seg selv som han blir. Filmen prøver å kombinere de overnaturlige elementene med Poirots rasjonalitet, men det hele fremstår noe forvirret. Det blir ikke en fullstendig fiasko, men det blir feil å kalle dette noen god kombinasjon.

Egnethet

I Mord i Venezia kan en finne flere brutale mord og mordforsøk, en generelt spøkende og nifs stemning, og en scene hvor en karakter oppfører seg som om vedkommende er besatt av en ånd.

Det er også bruk av hallusinogener, men dette er brukt av en antagonist for å dope noen ned, og er tydelig fremstilt negativt.

Aldersgrense med begrunnelse fra distributør:

Denne filmen har en gjennomgående mørk stemning, med enkelte skremmende elementer. Filmen får derfor 12 års aldersgrense.

Les mer om aldersgrenser for film, tv og strømmetjenester, og hvordan aldersgrenser settes

Filmtrailer:

Les mer om Mord i Venezia:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: 20th Century Studios Norge