Derfor blir vi lurt av falske nyheter

Falske nyheter er blitt nokså utbredt og spres til store flater på kort tid, mener Håkon Skurtveit, som har holdt kurs for lærere og ungdomsskoleelever for å gjøre dem mer bevisst og kritiske til informasjon på nett.

– Sosiale medier er et sted hvor falske nyheter spres til veldig mange og på kort tid. Det er en utfordring for oss å være en del av sosiale nettverk, samtidig som man skal ha en kritisk sans, også til det venner og bekjente deler. Man senker «guarden» sin fordi man automatisk har tillit til vennene sine fra før, sier Skurtveit.

At noen tror på informasjon som er direkte feil, uten å bli utfordret på det, kan gi uheldige konsekvenser, mener Skurtveit. Og de styggeste tilfellene går direkte på personangrep, spiller på fordommer eller omhandler ryktespredning.

– Viralgranskaren, en nettside for faktasjekk i Sverige, tok opp et eksempel med en falsk nyhetsartikkel om juletrebelysning. Avsenderen hadde knyttet det opp mot at muslimer fikk skylden for at juletrebelysningen måtte bli tatt ned. I realiteten handlet det om at vekten overbelastet stengene, og derfor måtte belysningen tas ned. Den falske nyheten spredte seg uansett som ild i tørt gress, sier Skurtveit.

Lettere å bli lurt enn før

Tidligere var det enklere å identifisere falsk informasjon, sier Skurtveit. Nettsiden hadde gjerne dårligere kvalitet og enkle språkformuleringer med skrivefeil. Men i dag er metodene blitt mer avanserte.

– De som lager falske nyheter mimer ekte nyhetsfora, både i måten nyheten blir presentert på, og i innhold og layout. Førsteinntrykket roper ikke lenger ut at dette er falskt, og derfor er det lettere å bli lurt, sier Skurtveit.

Avsenderen kan ha flere motiver med falske nyheter, mener Skurtveit. Det kan være alt fra å spille på fordommer og ryktespredning, til markedsføring som prøver å forkle seg som ekte nyheter.

– Man kan gjøre flere undersøkelser for å se om en sak er falsk eller ei. Et kjapt google-søk er en begynnelse. Er saken troverdig, så vil den også bli dekket av flere nyhetsfora på nett. Artikkelen bør også ha mer enn én kilde for at den skal være troverdig. Og ellers kan man bruke nettsider for faktasjekk som Viralgranskeren og Faktisk.no. For øvrig er god allmennkunnskap viktig, for da kan man møte ny informasjon og vurdere det med hva man kan fra før, sier Skurtveit.

Ved å følge nettsider for faktasjekk på sosiale medier, får man også «alarmer» som går automatisk når det dukker opp nye ting, sier Skurtveit.

En kritisk sans også i møte med nettaviser

Det er lett å ha tillitt til de store avisene, men også her bør man ha med seg en kritisk sans, mener Skurtveit.

– Av og til går det litt for raskt fra en sak kommer inn, til den blir publisert i en nettavis. Faktisk.no har for eksempel fanget opp NRK i en del saker der uriktig fakta er blitt presentert. Det er ikke enkelt å være journalist i dag der informasjonen skal ut så raskt som mulig. Så man må også ha med seg en kritisk sans når man leser anerkjente nettaviser, sier Skurtveit.

Bibliotekaren jobber også opp mot ungdomsskoleelever og inntrykket er at mange ungdom er klar over fenomenet, og at de våger å være kritiske til det de møter på nett.

– Det jobbes jo med dette i skolen, så mange er blitt mer bevisst på at man skal ha en sunn skepsis til det man leser på internett. Mitt råd til foreldre er å snakke med barna sine om hva de har lest på nett, og å engasjere seg i barnas mediehverdag. Vårt mandat som skolebibliotek i møte med ungdom, er å oppdra dem til å ha folkeskikk på nett, men også til å hjelpe dem med å ta med seg den kritiske sansen videre i utdanningsløpet. I høyere utdanning må man også være god på å skille ut egnede fra uegnede kilder, sier Skurtveit.

Foto: Kris Munthe