Saints Row

GTA satte på mange måten standarden for byspill i sin tid. Siden da er det kommet flere lignende spill med for eksempel Watch Dogs, Mafia og Saints Row. Sistnevnte er et actionspill sett fra tredjepersonsperspektiv.

Ferden denne gang går til Santo Ileso, en fiktiv by plassert i det amerikanske sørvest. Byen preges av tidvis kaos og lovløshet der flere fraksjoner kjemper om makten. En gruppe venner forsøker midt oppi dette å reise til topps på den kriminelle karrierestigen.

Målet i spillet er å overta byen som det nye kriminelle overhode. Langs veien påtar man seg hoved- og sideoppdrag, tilpasser og kjører biler, flyr helikoptre og mye mer.

Saints Row har en mer useriøs og overdreven stil enn for eksempel GTA eller Watch Dogs. Samtidig som historien også har noen mer seriøse vendinger. Mer om dette straks. Men man starter altså spillet med å lage sin egen spillfigur. Her er det stort rom for å være kreativ med design og uttrykk. Langt hår, kort hår. Brun, lys eller til og med blå hud. Skjegg, eller ikke. Feminin eller maskulin. Alternativene er mange.

Det første oppdraget starter så med en opplæring. Man kjemper mot kriminelle på vegne av en privat militærorganisasjon.

Etter en heftig arbeidsdag med kraftige eksplosjoner, skuddvekslinger og et drapstall høyere enn antallet dager i en måned – drar man hjem til kollektivet der tre venner holder til. I og med at gruppen strever med å betale husleia, må et aldri så lite ran til. Og slik starter den kriminelle reisen.

Som med så mange andre byspill, er man fri til å utforske Santo Ileso og omegn. Dette er en sprudlende storby med ørkenen som nærmeste nabo. Her finner man kontorbygg, sentrum, motorveier, trafikk, biler og fotgjengere.

Omgivelsene er et stykke unna dybden og detaljene som man finner i GTA. Samtidig er det minimalt med spill som klarer å konkurrere med arbeidet som Rockstar Games setter ned i spillene sine. Så kanskje er dette en dårlig sammenligning. Saints Row er allikevel en av de bedre byspillene på markedet med tanke på detaljnivå.

Santo Ileso byr på variasjon i spillbildet med små og større veier, industri, vann og mer. Grafikken blir straks fenomenal når man kjører ute i ørkenområder med solen tittende frem bak noen nydelige fjellsletter. De store detaljene uteblir allikevel, selv om spillet er pent om enn på et overflatenivå.

Kjøretøyene man kan hoppe oppi er også flotte. Her er det motorsykler, politibiler, monstertrucks, båter og helikoptre. Disse kan også pyntes og skreddersys på utvalgte steder i spillet.

Tilbake til det mer urealistiske aspektet med spillet – kan man blant annet nevne kampsystemet. De aller fleste moderne skytespill har grunnleggende muligheter for å finne ly bak vegger, bord og andre møblement. I dette spillet kan man ikke gå i dekning annet enn å rulle på bakken eller sette seg på huk.

Og selv om man skulle stå på trygg grunn, ender man opp med at kulene treffer lufta dersom man så vidt sikter over et hinder når man skal treffe fiender.

Saints Row er heller et spill som satser på action og fremstøt, fremfor taktikk og tilbakeholdenhet. I noen av de innledende oppdragene ender man for eksempel opp med å klatre opp på fly, slenge seg fra bil til bil og å hoppe vanvittige høyder.

Dette spillet minner om de nyeste Fast and the Furious-filmene hvor hele sulamitten tar av til de høyder. Så for de som virkelig elsker action uten begrensninger, er dette spillet som treffer på nettopp de punktene.

Dessverre er ikke den datastyrte intelligensen overbevisende. Fiendene ruller omkring, men står stort sett stabilt i skuddlinjen utover det. Utfordringene kommer derfor heller på grunn av antallet fiender, fremfor evnen de har til å tilpasse seg i omgivelsene.

Oppdragene og gjøremålene i spillet er varierte. I det ene øyeblikket slenger man rundt på en eiendomsmegler og kjører mot trafikken for å skremme ham. Sånt må visstnok til for å skaffe huskontrakten for den kriminelle gjengens neste skjulested. Siden kjører man massive monster-trucks og ødelegger gods, for så å delta i morderleker på en uhyggelig øy.

Det er en del variasjon i oppdragene så man blir ikke så lei av progresjonen i Saints Row. Selv om det meste løses med bølger på bølger av skytesekvenser.

Og det er absolutt en progresjon i spillet. Man kan bygge virksomheter på forskjellige steder på det massive kartet. For eksempel et liksom-sykehus som kan være med på å forfalske forsikringspolicyer, eller en bedrift som på liksom skal rense farlige kjemikalier.

Ikke de mest moralske alternativene med andre ord.

Underveis utvikler også spillfiguren seg til å stadig mestre nye egenskaper. For eksempel det å kunne kaste miner på fiender, røyk for å forvirre angriperne og mer. Man kan også tilkalle hjelp midt i kampens hete ved å ringe til en av de tre andre på laget.

Ved å gjøre oppdrag sammen med disse, utvikler også disse sidekarakterene seg til å bli bedre i kamp. Og man blir mer kjent med karaktergalleriet i spillet i prosessen.

Saints Row er massivt, actionfylt og noenlunde variert. Spillet byr på stor frihet til å utforske og videreføre en kriminell karriere. I og med at utviklerne har lempet på realisme og fysikkens lover – er det mer action her enn man skulle forvente noe sted.

Det er stor frihet til å påta seg hoved- og sideoppdrag. For eksempel, kan man finne gjenstander som er gjemt både her og der, ta bilde av dem, og så plassere dem i hovedbasen.

Har man lyst, kan man også spille sammen med en venn. Dette spillet byr nemlig på coop, slik at to spillere kan samarbeide og løse forskjellige oppdrag.

Alle foto: Deep Silver

Egnethet

PEGI har gitt Saints Row en anbefalt aldersgrense på 18 år og fraråder at noen under 18 år spiller dette spillet.

Årsaken til dette er ifølge PEGI at spillet inneholder motivløst drap av sivile og ufint språk.

Mer konkret forklarer PEGI at man kan kjøre over, skyte og angripe sivile i spillet. Det er ingen langsiktige konsekvenser av udådene, annet enn at man midlertidig blir forfulgt av politiet. PEGI påpeker at det er noen filmscener som er realistiske hvor personer blir slått eller banket med balltre. Samtidig, påpeker PEGI at selve spillet i seg selv, utenom filmene, er mindre realistiske selv om det er noe blod. Videre forklarer PEGI at det er ufint språk med sterke gloser.

Vi vil også legge til at spillet inneholder hyppige kampsekvenser der man skyter med maskingevær, pistoler, slår med øks, sverd og mer. Spillfiguren har også angrep som vises med animerte filmscener der spillfiguren henretter personer ved å slå dem ned, eller hodeskudd på nært hold.

Vanskelighetsgrad:

18+ år: Saints Row er relativt enkelt å mestre for de som har vært borti skytespill før. Man får en opplæring i starten. Skulle spillfiguren dø, vil man starte ved forrige lagringspunkt, som sjelden er så langt tilbake i historieforløpet. Det er også mulig å velge mellom flere vanskelighetsgrader for å få flere, eller mindre utfordringer å bryne seg på.

Reklametrailer for dette spillet som har anbefalt aldersgrense 18 år:

Relevante artikler

• Blir barn voldelige av å spille voldsspill?
• Medietilsynet: Slik navigerer du i aldersgrensene på apper og spill
• Halvparten av barna spiller spill med 18-årsgrense
• Er voldelige dataspill skadelige for barn? (2019)
• Spillvold kan påvirke barn og unge? (2019)

Hvordan vurderer Barnevakten spill?

Les våre kriterer for spillanmeldelser