Legenden om vaktuglene

Handling

Det bor en uglefamilie i et tre. Mor, far, to tenåringer og en lillesøster. Hver kveld forteller pappauglen legender fra uglenes historie, og spesielt populært blant barna er legenden om vaktuglene. Et sted bor det nemlig en koloni vaktugler, som bare kommer frem når det er behov for dem. De kan ikke finnes sånn helt uten videre, og det er få som har sett dem. De to ungdommene i huset forholder seg helt forskjellig til historiene, Søren drømmer seg bort, mens Kludd synes det hele er et stort vås. Han er opptatt av å kjempe, å fly og å være sterk og modig.
– Men selv om du ikke ser dem (vaktuglene), betyr det ikke at de ikke finnes, mener pappa ugle, og mellombarnet Søren er helt overbevist.

De to guttene prøver seg på egne vinger, men det går virkelig ille. De blir fanget av De Rene, som er i ferd med å bygge opp en stor hær for å ta tilbake makten etter at vaktuglene en gang slo dem sønder og sammen. Søren klarer å flykte, og det er opp til ham å finne vaktuglene for å stanse De Eneste før de får iverksatt planene sine. Kludd velger å bli igjen, og De Rene klarer å vende ham mot sin egen familie.

Vurdering

Legenden om vaktuglene vises bare i 3D på enkelte kinoer. Men selv i 2D er det lett å la seg imponere av den fantastiske grafikken, som tjener til å bygge opp under filmens historie. Likevel skulle man mer enn en gang gjennom filmen ønske at det var brukt like mye tid på fortellingen som på detaljene. Det er forstyrrende hvordan filmen er klippet. Det legges blant annet opp til en lang reise – når Søren og vennene hans skal krysse det store havet for å finne vaktuglene, får de beskjed om at de kun er halvveis når de har flydd så langt som de tror de orker. De kommer til å møte alskens farlige dyr, og utfordringene kommer til å stå på rekke. Da er det litt overraskende at turen er over på et lite minutt, og den store utfordringen er en storm som de reddes ut av. Det er til tider vanskelig å henge med på hva som egentlig skjer, elementene blir ikke introdusert i naturlig rekkefølge. Det er virkelig synd, for filmen flyter ikke på den fantastiske grafikken alene. Det er mulig at tilgjengeligheten hadde endret seg dersom historien ikke ble presentert med slikt gravalvor, det mangler rett og slett litt lett humor. På den oppløftende siden er Sørens mot, hans evne til å reise seg og benytte mulighetene.

Historien har helt klart hentet inspirasjon fra andre fantasyfilmer, og vi kjenner også igjen elementer fra barnefilmer som Happy Feet, Løvenes konge, i tillegg til Avatar og Star Wars.

Egnethet

Igjen er det vanskelig å skjønne hvor filmskaperne vil satse. Medietilsynet påpeker at filmen frarådes underårige, og det er ikke annet å si enn at vi helhjertet støtter uttalelsen. Grafikken er fantastisk, men den brukes også til å lage virkelig mørk stemning. Vi ser lite blod og gørr, men krigens realiteter blir meget klare både gjennom bilder og lyd. Den er ikke godt nok fortalt eller morsom nok for et voksnere publikum. Dermed står vi igjen med tweensgruppen, men likevel uten en bred appell til hele alderssegmentet. Den er langt mer skremmende enn Happy Feet og i en annen divisjon enn Istidfilmene, for å plassere den på en slags skala. De skremmende sekvensene er mange, og de varer tidvis ganske lenge.

Konklusjon

Legenden om vaktuglene er tiltalende på grunn av den fantastiske grafikken. Enkelte scener kommer til å gå rett inn i filmlærebøkene. Det er ingen film for de minste i familien, og det finnes generelt andre aktuelle filmer som kan være mer verd å bruke tiden på.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Flere truende og voldsomme sekvenser i denne animasjonsfilmen gjør at filmen får 7-årsgrense. Gjennomgående mørk stemning gjør at filmen også frarådes underårige.

Filmtrailer:

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterier for filmanmeldelser