Dune

«Dune» er minst en halvtime for lang, og det som er lagt opp til å være første del av en filmserie kunne godt vært strammet inn og hatt mer fokus på å etablere karakterene og historieuniverset på en mer engasjerende måte. På den annen side er det visuelle uttrykket og stemningen i filmen svært godt laget.

Handling

Den unge mannen Paul er sønnen og arvingen til hertugen av Atreides, et av de store rikene som utgjør en del av en større allianse som regjeres av en mektig keiser i galaksen. Det store imperiet er ustabilt og preget av politisk og militær maktkamp, og den sandkledde ørkenplaneten Arrakis er en sentral brikke i det kyniske spillet. På overflaten av ørkenen finnes det store mengder krydder som skaper enorme inntekter på grunn av dets livsforlengende kraft og egenskaper ved gjennomføring av interstellare reiser.

Innbyggerne på Arrakis, Fremen-folket, kjemper innbitt mot den mektige alliansen, men har likevel vært okkupert av den brutale hæren til huset Harkonnen i mange år. Når keiseren gir Atreides oppgaven med å skape fred, står de ovenfor en enorm utfordring, der de havner midt mellom keiseren og huset Harkonnen som ønsker makt og penger, og Fremen-folket som ønsker frihet.

Paul har arvet sterke egenskaper og mystiske krefter fra sine foreldre, hertug Leto og lady Jessica, og han har til stadighet sterke profetiske visjoner. Men han er langt fra å mestre kreftene sine fullt ut, og ingenting kan forberede verken ham eller noen andre på krigen som skal komme.

Vurdering

Regissør Denis Villeneuve har med stilsikker hånd skapt et filmunivers som egner seg svært godt på det store lerretet. Man formelig føler sanden trenge seg inn over alt – skildringen av ørkenen er intens og fascinerende på samme tid. Fargekoloritt, musikk – hele stemningen i filmen er gjennomført fra start til slutt. Det er et dystert fremtidsscenario som skildres, og som et særegent eventyrunivers er «Dune» et flott eksempel på god filmkunst.

Skildringen av de onde og mystiske karakterene er også fascinerende. Alle uhederlige og gåtefulle skikkelser fremstår som direkte ubehagelige i sin fremtoning, og har en særegen ekkel utstråling. Dette gjelder spesielt lederen for huset Harkonnen, i Stellan Skårsgard sin nesten ugjenkjennelige skikkelse.

«Dune» har for øvrig et stort stjernelag av skuespillere, så det er ingen tvil om at dette er en av årets virkelig store filmlanseringer. Og vi må jo nevne disse «helikopterne» de bruker i filmen – de er virkelig kule.

Men som nevnt i innledningen, så lar vi oss ikke overbevise helt av innledningen til denne sagaen. Filmen passer nok best for ungdom og voksne som kjenner til universet, karakterene og de ulike grupperingene fra før. Det er påfallende hvor lite tid det brukes på å etablere en dypere forståelse for karakterene, historieuniverset som helhet og aller mest Fremen-folket på Arrakis.

De profetiske visjonene og kreftene til Paul vies riktignok stor oppmerksomhet, og spørsmålet om hva visjonene egentlig betyr er det mest interessante i filmen. Hva viser de egentlig? Lady Jessica har også en sentral rolle, og det er tydelig at hun har en viktig posisjon, og at kreftene Paul har arvet vil være sentrale for sagaens utvikling.

Men utover dette er det egentlig svært lite vi får vite om Arrakis, Fremen-folket og mer grunnleggende problemstillinger som ligger til grunn for konflikten. Det fører til at filmen etter vårt syn ikke klarer å skape et reellt engasjement for historien og sympati for de sentrale karakterene. Mange av personene fremstår mer som typer enn som troverdige personligheter, og ørkenplaneten er bare sanddyner med noen farlige ormer og et folkeslag med dyktige og lojale krigere som vi aldri blir kjent med. Og som en konsekvens av det igjen forblir filmen en vakker stilstudie i audiovisuelle virkemidler som blir litt for langdryg.

«Dune» tar opp store tema som å finne sin rolle i samfunnet og en levelig vei gjennom en dødelig krig. Kampen om krydderet står sentralt, og blir et slags ekstremt bilde på kampen om ressurser og penger i vårt eget samfunn. Dette er noe som kan reflekteres over og snakkes om etter å ha sett filmen.

Egnethet

«Dune» har fått tolv års aldersgrense. Dette er en ganske dyster og alvorstung film, og den skiller seg dermed litt fra andre eventyrfilmer med samme aldersgrense som gjerne spiller mye på humor. Det er også en rekke drapsskildringer her, samt en del vold- og krigshandlinger med store slag og nærkamper. De onde er ekle og fremstår ganske skumle. Samtidig er dette tydelig et eventyr. For barn rundt aldersgrensen som ikke har sett mange filmer av denne typen før, så er nok ikke «Dune» den best egnete filmen å begynne med. Men for tolv- og trettenåringer som er vant med sjangeren, så har ikke filmen veldig nærgående skildringer. Det er mer den gjennomgående alvorlige stemningen som er litt annerledes enn i tilsvarende filmer.

Medietilsynets begrunnelse for aldersgrensen:

Denne filmen har partier med kamphandlinger og intense action-scener. I tillegg har den enkelte draps- og voldsskildringer. Da disse foregår i et ikke-realistisk science fiction-univers, får filmen 12-årsgrense.

Filmtrailer:

Les mer om «Dune»:

Filmweb.no

Hvordan vurderer Barnevakten filmer?

Les våre kriterer for filmanmeldelser

Foto/trailer: SF Studios / Warner Bros.