Foreldre er alltid betydningsfulle for barna sine

Omtrent 190.000 ungdommer deltok i ungdataundersøkelsen som ble gjennomført i år. Forskerne er ikke i tvil, de tolker resultatene som at dagens ungdom er en «hjemmekjær generasjon», der mer enn åtte av ti er godt fornøyd med foreldrene sine. Foreldrene er derfor viktige som støttespillere i ungdommens hverdag.

En som er enig i at foreldrenes rolle i barnas liv ikke bør underkommuniseres, er Elisabeth Gerhardsen, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, samt forfatter og foredragsholder.

– Foreldre har en enorm påvirkning på egne barn, helt fra de blir født. Fosteret i mors mage påvirkes av hvordan hun har det, hva hun spiser, og lyder hun omgir seg med. Spedbarnets psykiske helse formes i samspillet med omsorgspersonene, der de første barneårene legger grunnlaget for blant annet barnets selvfølelse, reaksjonsmønstre, opplevelse av omverdenen og trygghetsgrad, og er med på å prege barnets personlighet. Foreldrenes grad av stimulering preger barnets språkutvikling, og er med på å stimulere barnet intellektuelt, og foreldrene sammen med resten av nærmeste familie, har stor betydning for barnets identitetsutvikling og følelse av tilhørighet til ulike grupper, religion og så videre, sier Gerhardsen.

Etter hvert som barnet blir eldre vil selvfølelsen preges stadig mer av møtet med andre, sier Gerhardsen. Men fortsatt har foreldrene stor betydning på hvor trygg barnet er på seg selv, og følelsen av å være en verdifull person.

– Det kan føles som tenåringer kun har foreldre som bakkemannskap og noen ganger hoggestabbe, men foreldrene er viktige som en trygg havn, som støtte på vanskelige dager og som samtalepartner om små og store spørsmål og bekymringer. Man skal ikke undervurdere jobben som bakkemannskap heller. Ved å sørge for at det er middag på bordet, at det er penger til å kjøpe vintersko, at det blir bestilt legetime, at tenåringen blir med på middag til bestemor, og ved å holde på familietradisjonene lager foreldrene forutsigbarhet, ramme og struktur i tenåringens krevende hverdag, sier Gerhardsen.

Barne- og ungdomspsykologen møter selv tenåringer som bor alene, uten foreldrestøtte. Selv om mange av disse er faglig flinke, strukturerte, pliktoppfyllende og har venner, så kjenner mange av dem på en enorm ensomhet og utrygghet fordi de vet at det ikke er noen der som vil fange dem opp om de selv ikke klarer alt alene.

– Har de foreldre som holder seg i bakgrunnen, og som av en eller annen grunn ikke stiller opp, ser jeg også hvor mye det preger ungdommens opplevelser av å være lite viktig, uinteressant, kanskje glemt. De må jobbe hardt for ikke å la det gå inn på seg og selvfølelsen sin, sier Gerhardsen.

Vi kan ikke velge bort det å være forbilder

Har du barn, eller er mye sammen med barn, er du en rollemodell enten du vil eller ikke, sier Gerhardsen. Måten du lever livet ditt på, måten du takler eller ikke takler egne og andres vansker på, måten du ivaretar helsa di, hvor opptatt du er av eget utseende, arbeidsmoralen din, holdningene dine til andre mennesker, naboer, politikk, og verdensproblemer med mer, påvirker barna og ungdommene dine, selv om de ikke nødvendigvis tar etter deg i ett og alt.

– Det er i utgangspunktet en privatsak hvilke verdier du har, men når det kommer til holdninger til andre mennesker, utseende og vekt, er det viktig at vi som foreldre er ekstra bevisste. Ser du ned på andre mennesker får du lett et barn som både er dømmende og arrogant, og som samtidig legger mye energi og engstelse inn i å holde seg selv på topp, for ikke å bli en av de mange du fordømmer, sier Gerhardsen.

Er man misfornøyd med egen vekt, bruker mye av jula til å småklage over hvor mye man selv spiser, møter venninner med hyggelige kommentarer om hvor bra de ser ut, og hvor slanke de har blitt, forteller det barnet ditt, enten det er to år eller tolv år gammelt, at utseende, vekt og kroppsfasong henger nøye sammen med retten til å være fornøyd med seg selv, og å være lykkelig, sier Gerhardsen.

Blir venner mer betydningsfulle enn foreldre?

Venner påvirker barn i stadig større grad jo eldre barnet blir, men samtidig velger ikke barn venner helt blindt, sier Gerhardsen. Tilfeldigheter og utvalget spiller nok en stor rolle, men samtidig vil ditt barns personlighet, holdninger og interesser prege hvem de trekkes mot og trives med.

– Foreldrene preger barnets selvfølelse, verdier og sosiale evner, som igjen preger hvem barnet velger, eller greier å få som venn. Sånn sett vil foreldrene ha noe innvirkning også på hvilke venner som påvirker barnet, selv om den påvirkningen ofte ikke er ønsket. Er du for streng, ustabil, hissig eller oppfarende selv, får du kanskje et frustrert og hissig barn. Han eller hun vil lettere trekkes mot de røffeste ungene i skolegården, og dermed påvirkes til å bli tøffere mot andre og kanskje mer uinteressert i skolen enn du hadde ønsket, sier Gerhardsen.

Heldigvis kan det gå andre veien også, der venner kan legge en demper på den uheldige påvirkningen foreldre iblant han ha, avslutter Gerhardsen.